Katter lider av øvre og nedre respiratoriske infeksjoner som har mange fellestrekk med deres menneskelige motparter. Killinger, katter som allerede lider av andre helseproblemer og katter som nylig har funnet hjem etter et opphold på et dyreinternat eller dyrebutikk opplever ofte disse respiratoriske infeksjonene. De er mulighetsinfeksjoner som trives på steder hvor mange katter samles. Utekatter har også tendens til å pådras flere lungesinfeksjoner og har en høyere andel av pseudomonas.
Pseudomonas
Pseudomonas er en bakterie som ikke forårsaker primære sykdommer hos katter. I stedet finnes den vanligvis hos katter som lider av kroniske eller tilbakevendende infeksjoner. Dette gjelder spesielt kroniske øreinfeksjoner hos katter. Få antibiotika virker på pseudomonas og de er høyt resistente mot behandling. Noen katter med pseudomonas vil kreve livslang daglig dosis antibiotika for å kontrollere infeksjonene forårsaket av pseudomonas. Pseudomonas forekommer mest sammen med øreinfeksjoner og tilfeller av bakteriell blærebetennelse.
Kattens øvre respiratoriske infeksjon
En katt må komme i direkte kontakt med en katt med en nåværende kattens øvre respiratoriske infeksjon for å pådras den. Utekatter og katter nylig reddet fra eller som bor på et dyreinternat er typisk dyrene som pådras denne infeksjonen, men perserkatter og killinger er disponerte for den. Symptøne inkluderer nysing, rinnende nese, vannete øyne, feber, hes stemme og host. En katt som viser tap av appetitt, høy feber eller alvorlig kongestjon bør umiddelbart sees av en dyrlege. De fleste andre tilfeller vil gå sin gang naturlig.
Kattens influensa
Kattens influensa er et dagligdags ord som beskriver øvre luftveisinfeksjon hos katter. Det kan forårsakes av kattens rinotracheitt-virus, kattens koronavirus og pasteurella multocida, blant mange andre mulige smitteagenter. Symptøne inkluderer nysing, nesesekretion, overdrevet drolling, host, feber, tapp av appetitt og sår i munnen og på tunge. En dyrlege kan ta munntak for å bekrefte tilstedeværelsen av en virusinfeksjon. Behandling inkluderer vanligvis behandling av symptøne – host og kongestjon – og instruksjoner om å overvåke katten nøye for tegn på forverring.
Kattens lungebetennelse
Katter kan pådras enten bakteriell eller parasitisk lungebetennelse. Bakteriell lungebetennelse diagnosticeres oftest hos unge killinger og andre katter med allerede svekket immunforsvar. Symptøne inkluderer vanligvis depresjon, feber, host og nesesekretion. B. bronchiseptica vil finnes hos katter med bakteriell lungebetennelse. Parasitisk lungebetennelse er en form for lungeorm. Opp til 20 prosent av utekatter eller villkatter har lungeorm. De fleste viser aldri noen symptomer. Lik bakteriell lungebetennelse, forekommer det oftest hos katter som allerede lider av et depresert immunforsvar. Katter med parasitisk lungebetennelse vil hoste og hvese overdrevent.