De ytre strukturer gir en fysisk barriere som beskytter de indre organene, vevene og cellulære komponentene mot mekanisk skade, miljøspenning og potensiell skade fra eksterne faktorer.
2. Strukturell støtte:
Eksterne strukturer gir mekanisk støtte og opprettholder den generelle formen og integriteten til organismer. Dette er spesielt viktig for større organismer som krever internt stillas og støtte for å tåle vekten og tyngdekraften.
3. LOCOMOTION:
Eksterne strukturer som lemmer, finner, vinger og eksoskeletter gjør det mulig for organismer å bevege seg og locomote effektivt gjennom miljøene.
4. Fôring og ernæring:
Den eksterne strukturen inkluderer spesialiserte funksjoner som munn, nebber, tenner og fordøyelsessystemer som letter anskaffelse, prosessering og bruk av mat.
5. Sensing and Perception:
Eksterne strukturer som sensoriske organer, øyne, antenner og sensoriske hår gjør det mulig for organismer å oppdage stimuli, prosessinformasjon og svare riktig på omgivelsene.
6. Kamuflasje og forsvar:
Enkelte eksterne funksjoner kan gi kamuflasje, og hjelpe organismer med å blande seg inn i omgivelsene og unngå predasjon. Andre tilpasninger, som ryggrad, klør og herdede kroppsdeler, kan brukes til forsvar mot rovdyr.
7. Kommunikasjon og sosial interaksjon:
Eksterne strukturer, inkludert stemmebånd, fargemønstre og kroppsstillinger, spiller viktige roller i kommunikasjon og sosiale interaksjoner innen arter.
8. Reproduksjon:
Eksterne strukturer er ofte involvert i reproduksjon. For eksempel har noen organismer spesialiserte reproduktive organer som blomster eller reproduktive vedheng som letter parring, pollinering og spredning av frø.
9. Termoregulering:
Den eksterne strukturen kan påvirke kroppstemperaturregulering. Pels, fjær eller skalaer kan gi isolasjon, mens tilpasninger som svette og pesing kan hjelpe organismer med å opprettholde optimale kroppstemperaturer.
10. Habitattilpasning:
Den ytre strukturen til organismer er ofte tett knyttet til deres spesifikke naturtyper og livsstil. For eksempel kan vannlevende organismer ha gjeller og finner, mens ørkendyr kan ha spesialiserte tilpasninger for å redusere vanntapet.