Hva er en Caribou?

Karibu (Rangifer tarandus) er store hovpattedyr som tilhører hjortefamilien. De er hjemmehørende i de arktiske og subarktiske områdene i Nord-Amerika, Grønland og Nord-Europa. Caribou er kjent for sitt særegne gevir, som finnes i både hann- og hunndyr (henholdsvis kjent som okser og kyr). Disse gevirene kan bli opp til flere fot lange og blir kastet ut og gjengrodd årlig.

Fysiske egenskaper:

- Størrelse:Caribou er store dyr med en skulderhøyde på rundt 3-5 fot og en vekt som varierer fra 150 til 700 pund.

- Pels:De har tykke, isolerende strøk som hjelper dem å tåle de kalde arktiske temperaturene. Fargen på pelsen deres kan variere, men den er vanligvis brun, grå eller hvit.

- Gevir:Både hann- og hunnkaribu har gevir, men geviret til okser er generelt større og mer forseggjort. Karibugevir er unike ved at de er flate og har flere punkter som forgrener seg fra dem.

Atferd og habitat:

- Besetninger:Karibu er sosiale dyr og lever vanligvis i store flokker som kan telle i hundrevis eller til og med tusenvis. Disse flokkene migrerer lange avstander sesongmessig for å finne mat og bedre beiteplasser.

- Migrasjon:Karibu er kjent for sine lange migrasjoner. De dekker hundrevis av mil hvert år, og reiser fra vinterområdene til sommerområdene og tilbake. Disse migrasjonene er drevet av mattilgjengelighet og værforhold.

- Diett:Karibu er planteetere og dietten deres består hovedsakelig av lav, moser og gress. De spiser også blader, kvister og annet plantemateriale.

- Rovdyr:Karibu blir tæret på av forskjellige rovdyr, inkludert ulver, bjørner og jerv. De bruker hastigheten og smidigheten for å rømme fra rovdyr og kan løpe opptil 50 miles per time.

- Bevaring:Noen cariboubestander er truet av tap av habitat, overjakt og klimaendringer. Bevaringsarbeid er på plass for å beskytte disse dyrene og deres habitater.

Karibu er en viktig del av det arktiske økosystemet, og gir næring til urbefolkningen i regionen og spiller en avgjørende rolle i å opprettholde balansen i miljøet.