Hva betyr tomgangstilpasning ved grense?

tomgangstilpasning ved grense er prosessen med å konfigurere systemet til å bruke den maksimale mengden minne som tillates av systemets maskinvare. Dette kan gjøres ved å sette `idle_adaptation`-parameteren i VM-konfigurasjonen til `limit`.

Når inaktiv tilpasning er satt til "limit", vil systemet bruke den maksimale mengden minne som er tilgjengelig, opp til grensen spesifisert av parameteren "idle_memory". Parameteren `idle_memory` spesifiserer den maksimale mengden minne som systemet kan bruke når det er inaktivt.

Denne prosessen kan være nyttig for systemer som kjører minnekrevende applikasjoner, for eksempel databaser eller webservere. Ved å sette inaktiv tilpasningsparameteren til "limit", kan du sikre at systemet har ressursene det trenger for å kjøre disse applikasjonene effektivt.

Det er imidlertid viktig å merke seg at å sette parameteren for tomgangstilpasning til `limit` også kan ha en negativ innvirkning på ytelsen til systemet. Dette er fordi systemet vil bruke mer minne til sine egne formål, noe som kan redusere mengden minne som er tilgjengelig for brukerapplikasjoner.

Derfor er det viktig å veie fordelene og risikoene ved å sette parameteren for tomgangstilpasning til "begrense" før du gjør det.