Kongedømmet Monera omfatter et stort mangfold av prokaryote organismer, og viser forskjellige ernæringsstrategier for å oppnå organiske molekyler for energi og vekst. Her er de primære ernæringsmodusene som finnes i kongeriket Monera:
1. Autotrofisk ernæring:
Autotrofe bakterier syntetiserer sin egen mat ved hjelp av enkle uorganiske stoffer. De kan videre klassifiseres i to hovedgrupper basert på deres energikilder:
a) Fotoautotrofe bakterier: Disse bakteriene utnytter energien fra sollys gjennom fotosyntese for å omdanne karbondioksid (CO2) til organiske forbindelser. De har spesialiserte strukturer kalt kromatoforer eller klorosomer som inneholder fotosyntetiske pigmenter, for eksempel bakterioklorofyll. Eksempler på fotoautotrofe bakterier inkluderer cyanobakterier (også kjent som blågrønne alger) og visse lilla svovelbakterier.
b) Kjemoautotrofe bakterier: Kjemoautotrofe bakterier bruker kjemisk energi avledet fra uorganiske kjemiske reaksjoner for å syntetisere organiske molekyler. De får energi ved å oksidere uorganiske forbindelser som hydrogensulfid (H2S), ammoniakk (NH3) eller jern (Fe2+). Eksempler på kjemoautotrofe bakterier inkluderer de nitrifiserende bakteriene som omdanner ammoniakk til nitritt og nitrat, og svovelbakteriene som oksiderer svovel eller svovelforbindelser.
2. Heterotrofisk ernæring:
Heterotrofe bakterier kan ikke syntetisere sin egen mat og må få organiske forbindelser fra andre kilder. De kan videre kategoriseres i forskjellige grupper basert på deres spesifikke ernæringsmåter:
a) Saprofytiske bakterier: Saprofytiske bakterier er nedbrytere som bryter ned dødt eller råtnende organisk materiale. De skiller ut enzymer som bryter ned komplekse organiske forbindelser til enklere molekyler, som de deretter absorberer og utnytter som næringsstoffer. Saprofytiske bakterier spiller en viktig rolle i resirkulering av næringsstoffer og nedbrytningsprosesser i ulike økosystemer.
b) Parasitiske bakterier: Parasittiske bakterier henter næringsstoffer fra levende vertsorganismer. De kan være intracellulære, bosatt i vertens celler, eller ekstracellulære, levende på vertens overflate eller i kroppsvæsker. Parasittiske bakterier kan forårsake sykdommer eller infeksjoner i vertsorganismer.
c) Symbiotiske bakterier: Symbiotiske bakterier etablerer gjensidig fordelaktige relasjoner med andre organismer. De kan gi essensielle næringsstoffer eller tjenester til vertene sine, for eksempel nitrogenfiksering i plante-bakteriesymbiose, eller produksjon av essensielle vitaminer i dyre-bakteriesymbiose.
d) Rovbakterier: Rovbakterier jakter aktivt og fanger andre mikroorganismer for næring. De bruker ulike mekanismer for å immobilisere og konsumere byttet sitt, inkludert bevegelighet, limstrukturer og produksjon av giftstoffer. Rovbakterier spiller en rolle i å kontrollere mikrobielle populasjoner og regulere økosystemdynamikk.
Kongedømmet Monera viser et bemerkelsesverdig mangfold i ernæringsstrategier, noe som gjør at disse prokaryote organismene kan trives i et bredt spekter av habitater og økologiske nisjer. Deres varierte måter å skaffe energi og næringsstoffer på bidrar betydelig til næringssyklus, økosystemfunksjon og opprettholdelse av økologisk balanse.