Om wobbler-syndrom
Wobbler-syndrom hos hester er navnet på flere former for sykdom som forårsaker misdannelse av ryggmargen. Denne ryggmargsskaden kan forårsake mange nevrologiske symptomer. Sykdommen er vanskelig å diagnosticere og krever aggressiv behandling.
Typer
Den vanligste tilstanden av wobbler-syndrom er cervical vertebral malformation (CVM). Denne sykdommen er karakterisert ved misdannelse eller kompresjon av ryggmargen. Det er to typer CVM. Cervical vertebral instability (CVI) forårsaker kompresjon av ryggmargen og påvirker vanligvis hester mellom 4 og 12 måneder alder. Cervical static stenosis (CSS) er en tilstand hvor den cervicale kanalen lukker seg og komprimerer ryggmargen. CSS er vanligst hos hester mellom 12 og 36 måneder alder.
Årsaker
Selv om den nøyaktige årsaken til wobbler-syndrom er ukjent, tror man at flere faktorer er knyttet til sykdommen. Genetisk disponering, ernæringsmessige ubalanser, rask vekst, fysisk traume eller en kombinasjon av disse faktorene anses å være knyttet til wobbler-syndrom.
Symptomer
Misdannelse eller kompresjon av ryggmargen forstyrrer meldinger sendt fra hjernen til nervene i kroppen. Dette fører til tap av koordinering, spesielt i baklemmene. Jo mer sykdommen utvikler seg, kan det føre til vektap og svakhet. I sjeldne tilfeller kan wobbler-syndrom resultere i død.
Diagnostikk
Wobbler-syndrom diagnostiseres ved å ta kvalitetsrøntgenbilder av den cervicale regionen. Disse røntgenbildene vil vise lesjoner eller misdannelser av ryggvirvlene. En klinisk test, kalt en svingtest, kan utføres ved å ha én person som leder hesten mens den andre trekker i hestens hale. En normal hest vil stå imot trekket andre gangen, mens en hest med wobbler-syndrom ikke vil kunne stabilisere seg mot trekket.
Behandling
Hester med wobbler-syndrom kan behandles gjennom medikamentell terapi, kirurgi eller symptomhåndtering. Medikamentell terapi og kirurgi er ofte dyre og upraktiske for noen hesteeiere. Omtrent halvdelen av hester med wobbler-syndrom kan gjøre en full helbredelse. Ernæringsmessig håndtering og et spesifisert treningssystem kombinert med tidlig og aggressiv behandling sikrer de beste sjansene for helbredelse.