Karl den Skallede regjerte Vest-Frankrike fra 843 til 877 og spilte en sentral rolle i oppløsningen av karolingerriket etter sin far Karl den Store sin død. Hans regjeringstid bidro til å forme det politiske kartet over middelalderens Europa.
Verdun-traktaten i 843 delte formelt riket mellom Karl og hans brødre, og skapte Vest-Frankrike, Øst-Frankrike og Midt-Frankrike. Denne divisjonen la grunnlaget for de separate identitetene som ville bli Frankrike og Tyskland. Gjennom sin regjeringstid forsvaret Karl sine territorier mot interne opprør og eksterne trusler, inkludert vikingtog og muslimske innfall, samtidig som han navigerte komplekse allianser og familiekonflikter.
Som beskytter av den karolingerske renessanse støttet Karl vitenskap, kunst og illuminerte manuskripter. Hans død i 877 og etterfølging av Ludvig den Stammeleren markerte en kritisk overgang da karolingerriket splittet i nye riker og maktdynamikker som ville påvirke Europa i århundrer.