1. Inndeling av imperiet: Etter Karl den Stores død i 814 ble hans enorme imperium delt mellom sønnene hans. Charles the Bald, sammen med brødrene Ludvig den fromme og Lothair, arvet forskjellige deler av kongeriket. Charles mottok Vest-Frankrike, som inkluderte store deler av dagens Frankrike.
2. Verdun-traktaten: I 843 delte Karl den skallede, Ludvig den tyske og Lothair formelt det karolingiske riket gjennom Verdun-traktaten. Traktaten etablerte tre separate riker:Vest-Francia, Øst-Francia og Midt-Francia (som senere ble oppløst). Dette markerte begynnelsen på de separate identitetene til Frankrike og Tyskland.
3. Kamper for enhet: Til tross for Verdun-traktaten fortsatte de karolingiske herskerne å kjempe om makt og innflytelse over nærliggende territorier. Karl den skallede brukte store deler av sin regjeringstid på å forsvare territoriene sine mot interne opprør og eksterne trusler, som invasjoner av vikinger og muslimer.
4. Allianser og konflikter: For å styrke sin posisjon inngikk Karl den skallede allianser med forskjellige herskere og spilte en betydelig rolle i europeisk diplomati. Han hadde også konflikter med sine slektninger og rivaliserende adelsmenn, noe som førte til perioder med ustabilitet og borgerkrig.
5. Kulturelle prestasjoner: Karl den skallede var en beskytter av læring og kultur. Hans regjeringstid så en gjenoppliving av karolingisk kunst og litteratur, inkludert produksjon av opplyste manuskripter og fremme av stipend. Han ble assosiert med den karolingiske renessansen, en kulturell og intellektuell bevegelse som blomstret på 900-tallet.
6. Arv og arv: Karl den skallede døde i 877 og ble etterfulgt av sønnen Ludvig Stammeren. Hans regjeringstid markerte en kritisk periode i europeisk historie, da det karolingiske riket gikk over til separate riker og nye politiske enheter dukket opp. Hans kamper for å opprettholde kontrollen og forene riket hans satte scenen for ytterligere fragmentering av de karolingiske territoriene i årene som kommer.
Samlet sett ligger Karl den skalledes betydning i hans rolle i å forme det politiske landskapet i middelalderens Europa. Hans regjeringstid markerte et vendepunkt i den karolingiske tiden, og førte til fremveksten av distinkte nasjonale identiteter og fremveksten av ny maktdynamikk som ville forme kontinentets historie i århundrer fremover.