Introduksjon
Det finnes over 4 000 øglearter ifølge San Diego Zoo. Øgler er reptiler med ofte lange kroppar, små hoder og haler – mens glassnokøgler ligner slanger. Mange har klorede føtter. Størrelse: 1,5 cm til 3 m avhengig av art. Selv mange deler trekk (brun/grønn farge), atferder skiller seg vesentlig mellom arter.
Habitat
Ulike øgler overlever i ulike miljøer: ørkener, skoger, gressmarker, myrer, våtmarker, prærier, fjell. Mange lever i varme klima, men arter i mildere klima overvintrer i ganger. Noen (iguaner, piggøgler) lever i ørkener. De fleste lever på land (gress/treer), men mange kan svømme.
Overlevelse og ernæring
Mesteparten er rovete (karnivore): insekter, gresshoppere, edderkopper, ormer, fluer. Gila-monster spiser fugleegg, gnagere, reptilegg. Store arter (komodovaran) spiser store dyr (hester, griser, hjort). Noen (grønn iguana) er herbivore: grønnsaker, blomster, frukt. Mange har hale som løsnes (autotomi) for å rømme rovdyre – vokser ofte tilbake raskt. Noen (kragedrage, alligatorøgle) har innebygget forsvar: gift eller skjell.
Reproduksjon
Paring skjer i varme måneder (vår/sommer). Gestasjonsperiode for egg varierer, men fleste hunn bærer egg 4–6 uker (Corkscrew Swamp Sanctuary). Hunn legger egg i rede eller føder levende unger (avhengig av art). De fleste parer flere ganger, produserer flere klekk per sesong. Noen arter (nordamerikanske og Sonora-prikkede whiptails) er kun hunn – avkom fra ufruktbare egg, kloner av mor.
Utvikling
Unger er på seg selv før eller straks etter klekking/fødsel – mor pleier ikke etterlegg/ekking. Noen (skink) beskytter egg til klekking. Unger er små men fullutviklede, klar til å pleie seg. De fleste blir fullvoksne på ~1,5 år i vill tilstand (San Diego Zoo). Levetid varierer: 3 år til 50+ år.
Bevegelse
Mange bruker bein til rask bevegelse på gress/treer; klor hjelper med klatring for mat/flukt. Geckoer har tærpolster som griper overflater (trestammer). Krageøgler bruker hindbein til rask løp (som dinosaurer). Glassnokøgler har ingen bein – beveger seg som slanger.
Ekstra: Sosial atferd og territorialitet
- Mange hanner er territoriale – viser fareposturer (hodenikking, haleving, fargeendring).
- Noen arter (f.eks. anoler) har dewlap (strupeflåte) for signalering.
- Hierarki oppstår i grupper – dominans bestemmer tilgang til solingsplasser, mat.