* Innledende konflikt: Historien åpnes med at fortelleren føler en dyp følelse av isolasjon og fremmedgjøring. Han er frustrert over livet og føler en mangel på forbindelse med verden rundt seg. Denne interne konflikten setter scenen for den økende handlingen.
* fisketuren: Fortellerens fisketur blir en katalysator for sin emosjonelle reise. Han finner seg trukket til freden og ensomheten i den naturlige verden, men opplever også en følelse av ensomhet og løsrivelse. Dette fremheves av det faktum at han fisker alene, og mangelen på menneskelig interaksjon intensiverer hans interne kamp.
* Møtet med ørreten: Møtet med ørreten er et vendepunkt i historien. Det er et øyeblikk av intenst fokus og forbindelse for fortelleren. Han er betatt av ørretens skjønnhet og styrke, og han opplever en kort følelse av glede og oppfyllelse.
* Utgivelsen av ørreten: Avgjørelsen om å frigjøre ørreten markerer et annet betydelig vendepunkt. Det er en handling av medfølelse og uselviskhet, og det signaliserer et skifte i fortellerens perspektiv. Han begynner å gjenkjenne skjønnheten og verdien av livet, selv i dets mest skjøre former.
* den økende bevisstheten: Fortelleren fortsetter å tenke på ørretens skjebne, og reflekterer over hans eget liv og sammenkoblingen av alle levende ting. Denne interne refleksjonen driver den økende handlingen mot dets klimaks.
Det er viktig å merke seg: Det er ingen større ekstern handling eller dramatisk konflikt som driver den økende handlingen i "Ørreten." I stedet er den økende handlingen drevet av fortellerens interne reise med selvoppdagelse og hans økende bevissthet om verden rundt ham. Historien kulminerer i et øyeblikk av realisering, der fortelleren finner en følelse av fred og forbindelse med den naturlige verden.