Laks er semelpare, dvs. de gyter en gang og dør deretter. Det er en naturlig del av deres livssyklus, drevet av flere faktorer:
Utslitthet: Vandring oppstrøms og gyting krever enorm energi, og fisken er fysisk forvissnet.
Sult: Laks slutter å spise ved innvandring til ferskvann og forlutter seg på lagret energi. Når reservene er opptatt, kan de ikke opprettholde seg selv.
Hormonelle endringer: Økte stresshormoner som kortisol kan dempe immunsystemet, gjøre dem sårbare for sykdom.
Sykdom og parasitter: Tette gytested og svekket immunitet øker sårbarhet for infeksjoner.
Predasjon: Bjørner, ørner og andre rovdyre målretter mot forvissnet laks under gyting.
Selv om døden deres kan virke tragisk, er det en naturlig prosess som sikrer at næringsstoffer returnerer til økosystemet og støtter neste generasjon.