1. Utmattelse: Den fysiske handlingen med å migrere oppstrøms til gyteområdene og deretter selve gyteprosessen er utrolig anstrengende for laksen. De bruker en betydelig mengde energi i løpet av denne tiden, og kroppen deres blir fysisk utmattet og svekkes. Når de har fullført gytingen, er de ofte for svake til å overleve.
2. Sult: Laks slutter å spise når den kommer inn i ferskvann for å gyte. De er avhengige av sine lagrede energireserver for å gi energi til migrasjons- og gyteaktiviteter. Når disse reservene er oppbrukt, kan de ikke lenger opprettholde seg selv.
3. Hormonelle endringer: Endringer i hormonnivåer på grunn av reproduksjonsprosessen bidrar også til at laksen eventuelt dør. For eksempel kan økningen i kortisolnivået, som er et stresshormon, undertrykke deres immunforsvar og gjøre dem mer utsatt for sykdommer og infeksjoner.
4. Sykdom og parasitter: Gytende laks er også mer sårbar for sykdommer og parasitter. De overfylte forholdene i gyteområdene kan lette spredningen av sykdommer, og stresset ved gyting kan svekke deres immunforsvar ytterligere.
5. Predasjon: Laksen er også sårbar for predasjon under gyteprosessen. Bjørner, ørner og andre rovdyr sikter mot dem i løpet av denne tiden, da de er relativt enkle byttedyr på grunn av deres svekkede tilstand.
Så selv om det er sant at laks dør etter reprodusering, er det ikke nødvendigvis en trist eller unaturlig hendelse. Det er en naturlig del av livssyklusen deres og sikrer artens overlevelse.