2. Vektbeller :Steinbit har sensoriske vektstenger rundt munnen og hodene, som er følsomme for berøring, smak og lukt. Disse vektstene hjelper dem med å finne mat og navigere i grumsete farvann.
3. Nattlig oppførsel :Mange steinbitarter er først og fremst nattlige, noe som betyr at de er mest aktive om natten. Denne tilpasningen hjelper dem å unngå rovdyr og konkurrere med daglige arter for mat.
4. Bunnfôring :Steinbit er for det meste bunnmatere, sile gjennom underlaget og konsumerende bentiske organismer som ormer, krepsdyr og liten fisk. Deres flate kroppsform og vektstenger hjelper til med deres livsstil.
5. Rustningsplater :Noen steinbitarter, som Pterygoplichthys (pleco), har tøffe, benete plater som dekker kroppene sine. Disse platene gir beskyttelse mot rovdyr og kan også tjene som en forsvarsmekanisme mot større fisk.
6. Sugende disk :Enkelte steinbitarter, for eksempel Corydoras, har et spesialisert munnparti kalt en sugende disk. Denne tilpasningen lar dem feste seg til overflater, inkludert bergarter, planter og akvariumglass.
7. Elektriske organer :Noen steinbit, som den elektriske steinbit (Malapterurus Electricus), har muligheten til å generere sterke elektriske støt. Disse elektriske organene brukes til forsvar, kommunikasjon og jakt.
8. Foreldreomsorg :Enkelte steinbitarter viser atferd om foreldreomsorg, for eksempel å beskytte eggene sine og steke. Denne oppførselen øker overlevelsessjansene for deres avkom.
9. Luftpustende :Noen steinbitarter, som den vandrende steinbit (Clarias Batrachus), har tilpasset seg å puste atmosfærisk luft gjennom spesialiserte luftveisorganer. Denne tilpasningen gjør dem i stand til å overleve i oksygen-utarmet farvann.
10. Shoaling oppførsel :Mange steinbitarter danner grupper som kalles stim, der individer beveger seg og fôrer samlet. Shoaling gir beskyttelse mot rovdyr og øker sjansene for å finne mat.
Disse atferdsmessige tilpasningene lar steinbit okkupere forskjellige naturtyper, finne mat effektivt og overleve i forskjellige miljøforhold.