Innledende stadier:
* Økt pustehastighet: Fisk vil i utgangspunktet prøve å kompensere ved å øke pustehastigheten, svelge på overflaten eller febrilsk bevege gjellene sine.
* økt hjertefrekvens: For å levere det begrensede oksygenet til vitale organer, slår hjertet raskere.
* Metabolsk nedgang: For å spare energi avtar fiskens metabolske hastighet. Dette betyr at de blir mindre aktive og trege.
* Blodets surhet: Når fiskens kropp begynner å bryte ned karbohydrater for energi uten tilstrekkelig oksygen, produserer den melkesyre, noe som fører til økt surhet i blodet.
Avanserte stadier:
* vevsskade: Hvis oksygenmangel fortsetter, begynner vev å lide skade, spesielt hjernen, hjertet og gjellene.
* Tap av koordinering: Når hjernefunksjonen forverres, vil fisken miste koordinasjonen, bli desorientert og kan svømme uberegnelig.
* bevissthetstap: Etter hvert vil fisken miste bevisstheten og bli ikke svarende.
død:
* kvelning: Hvis oksygenmangel fortsetter, vil fisken til slutt kveles og dø. Den nøyaktige tiden det tar avhenger av faktorer som arter, vanntemperatur og alvorlighetsgraden av oksygenutarming.
Viktige merknader:
* forskjellige arter: Ulike fiskearter har varierende toleranser for lave oksygennivåer. Noen er mer tilpasset miljøer med mindre oksygen (f.eks. Bunnsboliger) enn andre.
* Vanntemperatur: Varmere vann holder mindre oksygen, noe som gjør fisk mer utsatt for oksygenmangel.
* Forurensning: Forurensning fra kloakk, industriavfall eller avrenning av landbruk kan tømme oksygennivået i vannforekomster, noe som utgjør en trussel for fiskebestandene.
Det er viktig å huske at fisk er avhengige av oppløst oksygen i vannet for å overleve. Eventuelle endringer i vannkvalitet som reduserer oksygennivået kan ha ødeleggende konsekvenser for fiskebestandene.