1. Habitatødeleggelse :Rydding av skog og konvertering av naturlige habitater til jordbruksland, byer og annen utvikling har resultert i tap av kakapos opprinnelige økosystem og matkilder.
2. Jakt og predasjon :Tidlige menneskelige nybyggere, inkludert Maori-folket, introduserte hunder og andre rovdyr som rotter, stoats og ildere til New Zealand, som rov på den forsvarsløse kakapoen. Jakt av mennesker for mat og fjær bidro ytterligere til deres tilbakegang.
3. Konkurranse med introduserte arter :Invasive arter som hjort, geiter og possum introdusert til New Zealand konkurrerte med kakapoen om mat og ressurser, noe som førte til ytterligere populasjonsreduksjon.
4. Smitteoverføring :Innføringen av sykdommer fra mennesker og husdyr, som fuglesykdommer, har vært skadelig for kakapos helse og overlevelse.
5. Habitatfragmentering :Modifikasjonen og fragmenteringen av naturlige habitater på grunn av menneskelige aktiviteter har forstyrret kakapos hekke- og fødeområder, noe som gjør det vanskeligere for dem å finne ektefeller og næring.
6. Begrenset genetisk mangfold :Kakapo-populasjonen har møtt genetisk flaskehals på grunn av ulike trusler over tid, noe som har ført til redusert genetisk mangfold. Dette gjør arten mer mottakelig for sykdommer og øker risikoen for utryddelse.
7. Liten populasjonsstørrelse :På grunn av de nevnte faktorene sank kakapo-populasjonen til kritisk lave tall, noe som gjorde dem sårbare for miljøsvingninger, genetiske problemer og katastrofale hendelser.
For å motvirke disse truslene har omfattende bevaringsarbeid blitt implementert, inkludert restaurering av habitater, rovdyrkontroll, avlsprogrammer i fangenskap og translokasjon til rovdyrfrie øyer eller inngjerdede helligdommer. Disse tiltakene har vært avgjørende for å bringe kakapoen tilbake fra randen av utryddelse og sikre deres overlevelse på lang sikt.