Navnet "Bluegill" er avledet fra fiskens særegne farge, noe som skyldes tilstedeværelsen av et pigment kalt cyanin i hudcellene. Dette pigmentet gir blåfugler sin karakteristiske blågrønn farge, som er mest merkbar på sidene av hodet, kroppen og gjellene. Bluegills vitenskapelige navn, Lepomis makrokirus, henviser også til dets fysiske egenskaper. Slektenavnet Lepomis, avledet fra greske røtter som betyr "skjellete gjelldeksel", refererer til den skjellete klaffen som dekker gjellene til denne arten. Arten navngir makrokirus, som betyr "stor hånd", refererer til blåfugens relativt store brystfinner, som brukes til svømming og balanse.
Bluegillens farge kan variere noe avhengig av miljø og kosthold, men den blågrønne fargen er generelt konsistent på tvers av arten. Fiskens farge kan også påvirkes av dens emosjonelle tilstand, med menn som ofte viser lysere farge i hekkesesongen for å tiltrekke kvinner.
Bluegills finnes vanligvis i grunt vann med klar vegetasjon og rikelig dekke. De er altetende og lever av en rekke vannlevende insekter, små fisk og plantemateriale. Bluegills er også kjent for sin aggressive oppførsel og blir ofte fanget med levende agn, for eksempel ormer eller små minnows.