1. Munnhulen :Munnen av en hval, også kjent som munnhulen, inneholder baleplater eller tenner, avhengig av hvalarten. Baleplater brukes til å filtrere lite byttedyr, mens tannhval har skarpe tenner for å fange større byttedyr.
2. Pharynx :Farynxen kobler munnhulen til spiserøret og inneholder strukturer som epiglottis, som forhindrer at vann kommer inn i vindpipen under fôring.
3. Esophagus :Spiserøret er et langt, muskulært rør som fører mat fra svelget til magen. I noen hvaler kan spiserøret utvides for å imøtekomme stort byttedyr.
4. Mage :Hvaler har vanligvis en multikamberet mage. Skogomachene fungerer som lagringsområder, mens hovedmagen utskiller enzymer for fordøyelse. Noen hvalarter har flere rom for å behandle forskjellige typer mat.
5. Tarm :Tarmen er der mesteparten av fordøyelsen og næringsabsorpsjonen oppstår. Hvaler har relativt korte tarmer sammenlignet med terrestriske pattedyr, men svært effektive i næringsekstraksjon.
6. Lever og bukspyttkjertel :Hvaler har store lever som hjelper med å avgifte skadelige stoffer og lagre energi. Bukspyttkjertelen produserer fordøyelsesenzymer og regulerer insulinproduksjon.
7. Åndedrettssystem :Luftveissystemet til en hval er tilpasset dykking og å holde pusten i lengre perioder. Hvaler har store lunger og et høyt utviklet luftveissystem som gjør dem i stand til å ta raske og effektive pust når de dukker opp.
8. Hjerte- og sirkulasjonssystem :Hvaler har fire-kammerede hjerter som mennesker, men hjertefrekvensen og blodtrykket er bemerkelsesverdig lave. Dette hjelper til med å bevare oksygen under dykk.
9. Hjerne- og nervesystem :Hvaler har relativt store hjerner sammenlignet med kroppsstørrelsen, og noen arter viser kompleks atferd, noe som indikerer avanserte kognitive evner.
10. Reproduktive organer :Mannlige hvaler har testikler, mens hunnhval har eggstokker. Reproduksjon i hvaler varierer veldig blant arter, men de fleste føder levende kalver etter en svangerskapsperiode som kan variere fra noen måneder til over et år.
11. Echolocation og sensoriske organer :Tannhvaler bruker ekkolokalisering for å navigere og finne byttedyr. De produserer høyfrekvente klikk som spretter av objekter, og skaper et akustisk bilde av omgivelsene. Baleenhval, derimot, stoler mer på deres utmerkede hørsel og visjon for navigasjon og kommunikasjon.
Å oppdage hvalens indre arbeid gir innsikt i deres biologi og tilpasninger til livet i det enorme og utfordrende marine miljøet.