1. Atlantic Salmon ( _Salmo Salar _ ):Atlantic Salmon er en av de mest dyrkede pelagiske fiskeartene. De er tilpasningsdyktige til forskjellige jordbruksforhold, inkludert nettpenn i kystfarvann. Lakseoppdrett innebærer å heve fisk fra egg til markedsstørrelse i kontrollerte miljøer, noe som sikrer jevn tilførsel og kvalitet.
2. Bluefin tunfisk (_ Thunnus orientalis _):Bluefin tunfisk er en høyt verdsatt pelagisk fiskearter kjent for sitt deilige kjøtt. Selv om de er utfordrende å øke på grunn av deres raske vekst- og høyenergikrav, har fremskritt innen akvakulturteknikker, for eksempel lukkede inneslutningssystemer, muliggjort vellykket oppdrett av blåfin tunfisk i noen regioner.
3. Yellowtail (_ Seriola Quinqueradiata _):Yellowtail er en populær pelagisk fiskearter i akvakultur, spesielt i Japan og andre asiatiske land. De kan dyrkes i nettpenner eller stridsvogner, ofte matet formulerte dietter for å optimalisere vekst og ernæring. Yellowtail er verdsatt for sin sashimikvalitet og er mye konsumert på sushirestauranter.
4. Sea Bream (_ Sparidae _):Sea Bream -arter, for eksempel Gilthead Sea Bream (_sparus aurata_) og rød porgy (_pagrus pagrus_), er egnet for havbruk. Disse fiskene er relativt hardføre og tilpasningsdyktige, noe som gjør dem egnet for forskjellige jordbrukssystemer, inkludert sjøbur og resirkulerende akvakultursystemer.
5. Sea Bass (_ Moronidae _):I likhet med sjøbrems, har visse havabborarter, som europeisk havabbor (_dicentrarchus labrax_) og stripete havabbor (_moron saxatilis_), vist løfte i havbruk. Havbass er etterspurt etter sitt smaksrike kjøtt og dyrkes ofte i marine eller brakkvannsmiljøer.
6. Cobia (_ rachycentron canadum _):Kobia er en raskt voksende pelagisk fiskearter som har fått oppmerksomhet i havbruk. De tåler et bredt spekter av saltholdighet og temperaturer, noe som gjør dem egnet for jordbruk i forskjellige kystmiljøer. Cobia er kjent for sitt milde, faste kjøtt, populært i kulinariske preparater.
Når man vurderer egnetheten til pelagisk fisk for akvakultur, må faktorer som vekstrater, sykdomsresistens, markedets etterspørsel og miljømessig bærekraft tas med i betraktningen. Hver art gir unike utfordringer og krav, som krever nøye styring og forskning for å sikre vellykket og ansvarlig akvakulturpraksis.