Krokodiller har en rekke **evolusjonære tilpasninger** som gjør dem mestret i våtmarks-miljøer:
- Delvis vevde føtter: Øker svømmeeffektivitet og manøvrerbarhet.
- Neseborer på toppen av hodet: Lar dem **puste mens kroppen er fullt submersert** – kun øynene og neseborer over vannoverflaten.
- Øyne på toppen av hodet: Samme fordeel – kan **observere over vann** mens resten av kroppen er skjult.
- Lang, muskuløs hale: Hoved **driftorgan for svømming** (sideveis svingninger), gir balanse på land, og brukes som vippe ved jakt (dødsrull).
- Skjoldplater (oskoderma): **Tette, vannavvisende, benindholdte skjolder** som gir panser mot bivitt, solbrann, og hjelper med termoregulering (absorberer/avgir varme).
- Øreklapper: **Eksterne lommer som lukkes vannvett** – beskytter øredrummer under dyk.
- Klaffer/ventiler i hals og neseborer: **Spesialiserte muskulære lukkeapparater** som **hindrer vann fra å gå inn i lungene** når krokodillen dykker med åpen munn (f.eks. ved rov). Tillater dem å holde bytte under vann uten å drukne selv.
Disse tilpasningene gjør krokodillen til en **perfekt lurjeger** i vann: nesten usynlig, tålmodig, eksploderende kraft, og full kontroll over andedrett.