1. Siphoring: Muslinger bruker sifonene sine til å trekke inn vann fra miljøet rundt. Vannet kommer inn i den påløpende sifonen, som er plassert nær fronten av muslingens kropp.
2. Filtrering: Når vannet passerer gjennom den påløpende sifonen, filtreres det av muslingens gjeller. Gjellene er dekket av bittesmå flimmerhår som fanger matpartikler, som plankton, alger og annet organisk materiale.
3. Inntak: Det filtrerte vannet, sammen med de fangede matpartiklene, rettes mot muslingens munn. Munnen er plassert på den ventrale siden av muslingen, nær bunnen av sifonene.
4. Esofagus: Fra munnen kommer matpartiklene inn i spiserøret. Spiserøret er et kort, muskuløst rør som fører fra munnen til magen.
5. Magen: Magen er et sekklignende organ hvor den første fordøyelsen av mat finner sted. Magen inneholder fordøyelsesenzymer som bryter ned matpartiklene til mindre molekyler.
6. Tarm: Fra magesekken beveger den delvis fordøyde maten seg inn i tarmen. Tarmen er et langt, kveilet rør som går fra magen til anus. Tarmen er foret med mikrovilli, som er små fingerlignende fremspring som øker overflatearealet for absorpsjon av næringsstoffer.
7. Fordøyelsesdivertikler: Muslinger har også spesialiserte strukturer kalt fordøyelsesdivertikler som forgrener seg fra tarmen. Fordøyelsesdivertiklene inneholder fordøyelsesenzymer som hjelper til med å bryte ned spesifikke næringsstoffer, som karbohydrater og proteiner.
8. Absorpsjon: Når maten beveger seg gjennom tarmen, absorberes næringsstoffer i muslingens blodstrøm gjennom veggene i tarmen og divertiklene i fordøyelseskanalen.
9. Egestion: De ufordøyde restene av maten, sammen med avfallsprodukter, blir drevet ut av muslingens kropp gjennom anus. Anus er lokalisert i nærheten av den utgående sifonen, som er åpningen gjennom hvilken vann blir utvist fra muslingens kropp.
Denne prosessen med matbevegelse og fordøyelse lar muslinger trekke ut essensielle næringsstoffer fra kostholdet og konvertere dem til energi for vekst, reproduksjon og andre kroppsfunksjoner.