Der mysterier vever og underverker holder,
En skapning av nåde og gjennomsiktig glede,
En maneter dukker opp, en lunefull sprite.
Med tentakler som flyter, som drømmer,
Den danser og piruetter, i solkyssede glimmer.
Dens eteriske form, et slør av ren lykke,
En symfoni av bevegelse, en flytende kjærtegn.
Med øyne som speiler havets fargetone,
Det ser på verden med en rolig utsikt.
Kroppen, et lerret av farger utallige,
Skimrende nyanser, som historier om gamle.
Med en mild puls glir den gjennom bølgene,
Hviskende hemmeligheter til under vannhulene.
En fascinerende tilstedeværelse, både rolig og flåte,
Maneter legemliggjør naturens rytmiske takt.
I sitt delikate berøring, en helbredende omfavnelse,
Det beroliger sjelen og bringer en rolig nåde.
Når det flyter gjennom dypet, et lysfyr,
Maneten hvisker, "i undring tar fly."