Fôring:
* passive rovdyr: Maneter er ikke aktive jegere. De er avhengige av tentaklene sine, dekket av stikkende celler som kalles nematocyster, for å fange byttedyr.
* nematocysts: Disse cellene inneholder en kveilet tråd fylt med gift. Når den blir utløst av berøring eller kjemiske signaler, skyter tråden ut og injiserer giftstoffer i byttet.
* Lammelse: Venom lammer byttet, vanligvis små fisk, plankton eller krepsdyr.
* tentakelbevegelse: Tentaklene fører deretter byttet mot manetens munn, som ligger i midten av den bjelleformede kroppen.
fordøyelse:
* Gastrovaskulært hulrom: Maneter mangler en ekte mage. I stedet har de et sentralt hulrom kalt gastrovaskulær hulrom. Dette hulrommet fungerer som både magen og tarmen.
* fordøyelsesenzymer: Det gastrovaskulære hulrommet inneholder fordøyelsesenzymer som bryter ned byttedyrets vev i mindre molekyler.
* sirkulasjon: De fordøyede næringsstoffene er fordelt over hele manetekroppen av vannstrømmen i gastrovaskulære hulrom.
* Fjerning av avfall: Ufordøyd avfall blir utvist gjennom munnen.
Interessante fakta:
* Maneter har ingen hjerner eller sentralnervesystem, men de har et enkelt nervenett som lar dem føle omgivelsene og reagere på stimuli.
* Noen manetarter kan regenerere tapte kroppsdeler, inkludert tentakler.
* Maneter har et veldig høyt vanninnhold, noe som gjør dem ekstremt skjøre.
Totalt sett er manet enkle skapninger med et overraskende effektivt fôrings- og fordøyelsessystem. Deres avhengighet av stikkende celler og gastrovaskulære hulrom lar dem skaffe næringsstoffer og overleve i forskjellige marine miljøer.