To forskjellige pattedyr med lik utseende
Sukkerglideren (sugar glider) og flyvepelsdyret kan virke å ha mye felles ved første blikk pga. lignende utseende. Ser man nærmere, er de veldig forskjellige. Selv deres vitenskapelige klassifisering er annerledes. Fra landene de befinner seg i til lydene de lager når de kommuniserer, er disse to dyrene mer unna enn like.
Reproduktive forskjeller
En av de største forskjellene er hvordan de føder unger. Hunnen av flyvepelsdyret bærer unger som de fleste pattedyr ved å bære fostret i en livmor (placenta). Hunnen av sukkerglideren er IKKE et placentapattedyr. Den bærer unger i en pung som andre pungdyr (marsupials). Akkurat som en kangaroo eller en opossum, utvikles sukkergliderunger i pungen der de blir til de er 3–4 måneder gammel. En annen nøkkelforskjell: hunnen sukkerglider får kun 1–2 unger per kull, mens flyvepelsdyret kan få opptil 6 unger per kull.
Fysiske forskjeller
Når man ser nøyere på likhetene, er det lett å se at de ikke er så like. Begge har store mørke øyne for å se i mørket, men en nøye sammenligning viser at sukkergliderens øyne er større og buler ut betydelig mer enn flyvepelsdyrets. Halen på sukkerglideren er vanligvis ca. 5 cm (2 tommer) lenger enn på flyvepelsdyret. Tærne og klor på sukkerglideren er mye mer spisse. Mens fargen er veldig lik, har sukkerglideren en svart stripe midt på ryggen fra hodet til haletippen. Man ser også at flyvepelsdyret er litt mindre enn sukkerglideren. Sukkerglideren er i snitt 25–30 cm (10–12 tommer) mens flyvepelsdyret når 20–25 cm (8–10 tommer).
Habitat og opprinnelse
I vill natur befinner sukkerglidere seg i Australia, Ny-Guinea og Indonesia. Flyvepelsdyret er hjemmehørende Nord-Amerika. De eneste sukkergliderne du ser i Nord-Amerika holdes som kjæledyr og er oppdrettet i fangenskap. Sukkerglidere fikk navnet sitt fra sin preferanse for søte matvarer. En vill sukkerglider spiser sap fra eukalyptus- og acaciatrær, samt blomster og nektar og av og til insekter. Flyvepelsdyret har ikke søttann og foretrekker frø og nøtter fra løvtrær, bær, frukt, og av og til insekter, fugleegg eller unger.
Andre forskjeller
Begge er veldig sosiale dyr og kommuniserer med en rekke lyder. Flyvepelsdyret har en høy-pitched pip for å kalle unger, og kan også bjeffe i lavere tone for å signalisere fare og agitasjon. Sukkerglideren bjeffer også i enda lavere tone for å kommunisere, men fryser (hisser) når den er misfornøyd. Det er tvilsomt du noensinne vil kunne føle pels på begge, da flyvepelsdyr ikke lett fanges eller temmes, men hvis du kunne, ville du merke at pels på begge er myk, men sukkergliderens pels er tynnere og føles nesten som dun.