Fra rotter til katter, og fra elefanter til ørner – det finnes organisasjoner bygget rundt å beskytte og bevare arter. Truede dyr er de som står i fare for å utvines innen en relativt kort tid. Ifølge U.S. Fish and Wildlife Service (2011) var det 1 171 dyr på den amerikanske truete art-listen alene. Flere er enig i at det er verdt innsatsen – for jordens biologiske mangfold.
Ideelle organisasjoner
Mange NGO-er jobber for habitatbevaring og lovgivning:
- World Wildlife Fund (WWF)
- Natural Resources Defense Council (NRDC)
- Defenders of Wildlife
- Greenpeace
- The Pew Charitable Trust (gir stipender til bevaringsarbeid)
I tillegg finnes hundrevis av arts-spesifikke organisasjoner (f.eks. Save the Manatee, Big Cat Rescue) og generelle dyrevelferdsorganisasjoner som Humane Society (HSUS) og PETA med avdelinger for ville dyr.
Museer
Museer tar aktiv rolle i opplæring og bevissthetsarbeid:
- American Museum of Natural History (NYC)
- Smithsonian National Museum of Natural History
De tilbyr utstillinger, podkaster, virtuelle gallerier om truete arter som lamantin, nordkval, amerikansk krokodille, Galápagos-skjellpadde og arktiske dyr – i samarbeid med IUCN.
CITES
Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora – en internasjonal avtale for å stoppe nedgangen for ville dyr og habitater. Opprettet 1963 ved en konvensjon med 80 land (inkl. USA). Medlemskap er frivillig; land forplikter seg til å stoppe ulovlig vilt Handel. Per 2011 var ca. 5 000 dyrearter beskyttet under CITES.
Andre aktører
- U.S. Fish & Wildlife Service samarbeider med nasjonalparksystemet for opplysning og lovverk i nasjonalparker. Stramme botter for overtredelse.
- Universiteter og høyskoler verden over tilbyr studier på truete arter, biodiversitet, økologi.
- Dyrparker (AZA-akkrediterte) deltar i fangstavlprogrammer for truete arter for å stabilisere bestander.
Eksempler på suksess: Gråulven var nesten utryddet i 1930, men bevaringsarbeid har gebracht den tilbake til sunn bestand. Maneter beskyttes under Marine Mammal Protection Act (1972). Nordkvalen ble nesten jaget til utrotning – fikk navnet sitt fra jegere som kalte den «right whale» (rett hval å jakte) pga. størrelse.