I dyreverdenen trives noen arter mens andre glir mot nesten utryddelse. Seldne pattedyr finnes i mange varianter over hele verden. Biologer har lært mye om enkelte arter, mens andre forblir lite kjente. Forsøk på å reintroducere noen av disse dyrene etter oppdrett i fangenskap har vist seg vellykkede, men bestandsnumrene er fortsatt så lave at de står på den røde listen over truede arter.
Kinesisk elvegjess (Baiji)
Kinesisk elvegjess, også kjent som hvitfingjess eller Delfin de China, regnes som ett av verdens seldneste pattedyr ifølge animalinfo.com. Denne ferskvannsgjessen er blågrå og hvit, veier 136–231 kg og kan bli opp til 2,4 meter lang. De gracile dyrene lever i ferskvannsinsjøer og -elver, og foretrekker å holde seg nær strukturer i dypere vann. De jakter småfisk i lavvann på dagtid, mens natten brukes til hvile i stille vann med svak strøm. Gjessene lever i grupper, ofte opptil 16 individer, og kommuniserer gjennom under vann akustiske toner. Drøtid varer 10–11 måneder. Hannen blir kjønnsmoden ved ca. 4 års alder, hannen tar mer enn 6 år. Grunner til bestandens nedgang inkluderer kollisjoner med båter, forfengsel i fiskeredskaper, ulovlig jakt og undervanns sprengning.
Malabar-sivett (Malabar civet)
Også kjent som jawad, veier denne arten 8–9 kg, har lange bein og en hundelignende hodeform som gjør den mer lik en hund enn en katt. Tidligere var den et vanlig syn langs Malabar-kysten i sørvest India, men i dag regnes den som ett av verdens seldneste pattedyr ifølge incredibleindia.org. Dyrene lever i evgrønne regnskoger, skogsmark og tjukke cashewplantasjer. Dieten består av små dyr som kyllinger, egg og planter. De antas å være nattaktige, holder seg skjult på dagen og søker mat på natten. De er aggressive mot hverandre og foretrekker ensomhet. Hunner føder 1–4 unger per kull. Grunner til nedgang: hogsting og habitattap. Mange som møter dem vet ikke at de er truede, anser dem som skadedyr og dreper dem.
Vancouverøy-marmen (Vancouver Island marmot)
Dette truede pattedyet er en gnaver som veier 2,7–6,8 kg. Som grøftedyr foretrekker Vancouverøy-marmen åpne områder med steiner som utsiktspunkter. Marmene lever i kolonier, hvor hann og hunn parrer livslang. Foretrukken mat er urter og blomsterende deler av alpine planter. Ifølge animalinfo.org er denne arten en av verdens seldneste pattedyr, oppdaget i 1911. Et oppdrettsprogram startet i 1997 resulterte i nok dyr for å kunne utsette dem i naturen igjen. Marmener blir kjønnsmodne og parrer ved 4 års alder, typisk 3–4 unger per kull etter en drøtid på 30 dager. Grunner til nedgang: værseversever, rovdyr og manglende langsiktig overlevelse i nylig hugstede områder.