Gjiraffer er skjønne skapninger på Afrikas sletter. Selv de vanligvis er fredelige, forsvarer de seg fra rovdyre som leoparder, løver og hyener som prøver å angripe ungene. Gjiraffer bruker flere metoder for å beskytte ungene sine fra disse potensielt dødelige angrepene.
Vakthold
Mest vanlig metode: moren holder kalven svært nært de første ukene. Kalven er ekstremt sårbar og kan ikke forsvarere seg. Hvis moren må forlate kalven (f.eks. for å finne mat), lar hun den i en liten «barnehage» med andre kalver.
Spark
Ved trussel sparker gjiraffen med alle fire bein. Hoveder er størrelsen på middags-tallerkener. Et velplassert spark fra voksen gjiraff kan skade alvorlig, til og med drepe store dyr som løver. I mai 2010 ble en kvinne i Sør-Afrika sparket til døds av en gjiraff mens hun gikk hundene sine; en hund løp mot gjiraffen, og da kvinnen gikk for å hente den, angrep gjiraffen og sparket henne i halsen. En kalv gikk i nærheten, så det antas at den voksne angrep for å beskytte den.
Observasjon
Gjiraffer beskytter seg og kalver ved å være observante. Hanner ca. 5,5 m, hunnr ca. 4,9 m. Høyden gir fordelen å se lange avstander. De holder vakt mesteparten av døgnet. De sover i snitt 30 minutter daglig, delt på ca. seks 5-minutters powernaps. Dyp søvn: ca. 20 minutter per døgn. Resten er døsing.
Kretser (Crèches)
Etter noen uker forlater kalven moren og settes i en «crèche» – en gruppe andre unge gjiraffer. De holder sammen for å sikre konstant beskyttelse. Voksne flokkmedlemmer overvåker kretsene. Ofte tar hunnr tur om å passe på kalvene.
Menneskelig trussel
Den alvorligste trusselen mot gjiraffer er mennesker. Selv det er ulovlig å jekte dem, drepes de fortsatt for skinn, kjøtt og hale. Annen menneskelig aktivitet truer også: naturlig habitat påvirkes i økende grad. Habitatap har forårsaket utdøing i flere afrikanske land, men vernearbeid er på plass for å hindre total utdøing.