Storøret ræv – Afrikas nattaktige insektæder
Storøret ræv, eller Otocyon megalotis, er en røvart hjemmehørende i de østlige og sørlige regionene av Afrika. Den finnes ofte i savannen eller buskete områden. Storøret ræv lever ofte i grupper og er mest aktiv om natten.
Utseende
Storøret ræv får navnet sitt fra sine store, flaggermuslignende ører. Den kan ha grått eller gulbrunt pels. Den har også mørke merker rundt øynene som ser ut som en vaskebjørn. Storøret ræv måler vanligvis 45 til 65 cm i lengde og veier ca. 3 til 5,5 kg.
Kost
Majoriteten av kostholdet til storøret ræv består av insekter, som termitter og nosbiller. De spiser også gresshoppere, edderkopper og tusenben. Storørte reven jakter også små gnagere, skorpioner, øgler, babyfugler og fugleegg. De spiser også planter, som ville bær. De drikker sjeldent vann fordi de får fuktighet fra insekter og dyr de spiser.
Vaner
Storørte reven er vanligvis nattaktige. Om dagen holder de seg skjult i sine underjordiske huler og kommer ut om natten for å jakte. De driver sosial pelspleie, spesielt innenfor familiegrupper.
Reproduksjon
Storørte reven parrer vanligvis for livet. De lever i par, hunn og hann, og parrer seg for å produsere ca. ett kull per år. Babyene kalles "kvaler". Gjennomsnittlig kullstørrelse er 2 til 6 kvaler. Hunnere føder ca. to måneder etter parring. Hannene blir hos hunnene og kvalene, hjelper til å vakte ungene samt å pleie og leke med dem.
Kommunikasjon
Storørte reven lever i familiegrupper på ca. to til fem individer, vanligvis med kun én fullvoksen hann. Reven kan kommunisere med de andre i gruppen ved å signalere med hale og ører. De bruker også vokal kommunikasjon, med myke, visseaktige rop. Det finnes ni distinkte rop hos storøret ræv.