Sukkerflyvere er små nattaktive pungdyr som vanligvis får ett eller to unger om gangen. Ungene (kalte joeys) fødes underutviklet etter en typisk graviditet på 15 til 17 dager. De vokser til en miniatyrversjon av foreldrene sine i morens pose etter ca. fire måneder, når de er store og utviklet nok til å starte livet på egenhånd. Hannen blir hos hunnen for å pleie og beskytte henne og ungene til joeysene er modne nok til å pleie seg selv.
Gestasjonsperioden
Som andre pungdyr er gestasjonsperioden hos sukkerflyvere veldig kort, varer kun 15 til 17 dager. I denne tiden bør mora få mer mat enn vanlig siden hennes ernæringsbehov øker. For stor del av gestasjonsperioden er det umulig å se fysiske tegn på graviditet, men det kan være endringer i morens atferd. En gravid sukkerflyver kan bli mer rastløs og mindre vennlig. Et rolig sted med få forstyrrelser er viktig for å holde stressnivået lavt og fremme en sunn graviditet.
Fødsel og vandring til posen
Sukkerflyveunger fødes veldig underutviklet med rosa hud utsatt. Øyelokkene deres er svevdsammensmeltet mens øynene fortsetter å utvikle seg. Ørene er også svevdsammensmeltet og ser ut som små knopper på hver side av hodet. De måler ca. 0,5 cm og veier ca. 0,2 gram. Umiddelbart etter fødselen finner babyen veien opp mors mage og inn i posen. Uten evne til å se eller høre, må babyen stole på instinkt alene, siden mora ikke kan hjelpe den. Å nå trygt inn i posen tar ca. fem minutter, men hvis babyen mister taket, kan mora ikke bistå, og resultatet er ofte dødelig.
En gang babyen har krypet inn i posen, finner den en av de fire teiter. Babyen har ennå ikke utviklet kjemusklene nok til å suger melk selv. I stedet svuller teiten i munnenen, noe som gjør babyen festet på plass. Den vil bli «fast» til den er mer utviklet.
I-pose-perioden
En liten svulling av posen kan bli synlig ca. to til tre uker etter at ungene er født. Det er fortsatt best å ikke forstyrre mora, men en erfaren person kunne forsiktig palperer magen for å se hvor mange unger det er.
Omtrent seks uker etter at de vandra til posen, er ungtenes kjemuskler utviklet nok til å løsne fra teiten og suger etter behov. Moras mage ser større ut. Omtrent to uker senere kan det være mulig å få et blikk av hale eller lem som kigger ut av posen. Ca. 10 uker etter fødselen kan joeysene spise fast føde og forlate mors pose for veldig korte måltider. Deres hovednæringskilde er fortsatt melk.
Forlater posen
Joeysene forlater posen ca. fire måneder etter å ha flyttet inn i den. De veier mindre enn 28 gram i denne fasen. De fleste joeys er motvillige til å forlate posen permanent og blir der til de er for store til å passe. De klatrer ut hale først, men kan prøve å la hodet bli i posen lenge etterpå (noen ganger så lenge som en dag eller to). Joeysene har pels som er lysere og kortere enn hos voksne. Øynene er ofte fortsatt lukkede og åpner seg først ca. 10 dager etter at de har kommet ut. De rider på ryggen av enten far eller mor og fortsetter å amme til fem måneders alder, når de er klare til å starte livet på egenhånd.