Sukkerflyver – populære kjæledyr med spesielle behov
Sukkerflyvere har nylig blitt populære som kjæledyr, pga. deres lille størrelse, høye intelligens, og evnen til å danne tette bånd med sine menneskelige eiere. Disse små pungdyrene merkes som eksotiske kjæledyr fordi de en gang var begrenset til et lite hjørne av verden. Men etterhvert som deres popularitet hos menneskelige kjæledyreiere vokser, har også deres tall, og nå kan sukkerflyvere finnes i alle deler av verden. Før man bestemmer seg for å ta en sukkerflyver som følgesvenn, er det viktig å forstå alt om disse pelsete pungdyrene og hvorfor de gjør og ikke gjør gode husdyr.
Habitat
Sukkerflyvere er hjemmehørende i de sørlige Stillehav-landene Australia, Ny-Guinea og Bismarck-arkipelet. De ble introdusert av mennesker til øya Tasmania. I villien finnes de i skoger, vanligvis de tette med eukalyptustre. De jakter og lever i disse trærne, hopper fra tre til tre og "flyr" gjennom luften ved hjelp av ekstra hud mellom armene og beinene som fungerer som vinger, mye som en flyvende mus. Sukkerflyvere lever i grupper på opptil syv voksne, pluss babyene i sesongen, i reder lagd av hull i trær.
Kost og ernæring
Sukkerflyvere får navnet sitt fra at de virker å "fly" fra tre til tre, men også pga. sin preferanse for det søte i kosten. De mater primært på den søte saven av eukalyptus, akasia og gummitrær. De spiser også nektar og pollen, samt manna og honningdugg. De jakter også etter insekter og små ryggløse dyr. Sukkerflyvere er nattaktive; de gjør jakten og maten om natten.
Lokomose
Bevegelse fra tre til tre skjer ved gliding på hudflakene sine, kalt patagium, som strekker seg fra femte finger til første tå. I tillegg er sukkerflyvere i stand til å klatre lett gjennom sitt løftige habitat ved hjelp av lange klor som strekker seg fra hvert av sine tenner unntatt den motatte tåen på bakføttene. Dette lar dem henge i grenene og enkelt komme seg inn i vanskelig nåelige steder for å lete etter mat.
Avling
Sukkerflyvere når avlsmodenhet ved ca. 1 år, med hunnere som vanligvis når full modenhet litt tidligere enn hanner. I villien vil hunnere typisk avle to ganger i året avhengig av klima, habitat og mattetilgjengelighet, mens i fangenskap kan hunnere avle opptil tre ganger i året. Normalvis produseres ett til to babyer, kalt joeys, per kull. Siden sukkerflyvere er pungdyr, vil de klatre inn i mors pose etter en drøktighetsperiode på 15 til 17 dager. Innefastlar joeyen seg til mors brystvorte, hvor den vil bli i opptil 70 dager. På dette tidspunktet er de fortsatt blinde og hårløse, men de åpner øynene etter ca. 15 dager. Etter fire måneder er de klare til å klare seg selv.
Som kjæledyr
For å unngå smertefulle komplikasjoner pga. kalsiummangel, må sukkerflyver-eiere sørge for at kjæledyrene deres mates en kost der kalsium-fosfor-forholdet er 2:1. Ellers kan de få hypokalcemi, eller bakbein-forlamning. Sukkerflyvere er lovlige å eie som kjæledyr i 46 av 50 delstater i USA, med Alaska, California, Hawaii og Massachusetts som de eneste statene som ikke tillater dem som kjæledyr. I Pennsylvania trengs et tillatelse for å eie en som kjæledyr. Sukkerflyvere trenger mye personlig binding med sine eiere; ellers tenderer de til å bli veldig deprimert. Å finne ut alle fakta om sukkerflyvere før man tar en som kjæledyr vil sikre at du ender opp med en glad og sunn pelset venn.