Kosthold og habitat
Sandkraner er mest utbredte traner. Grå, rød hodeplett. Finnes fra Alaska/Siberia/Arktis til Mexico/Cuba. Omnivorer: ryggdyr, virvelløse, planter. Nordligere bredde = bredere kost.
Beste habitat: ferskvanns våtmarker (mose, myr, arktiske daler, sediveng, fen, åpne grasmarker, furuskog, jordbruksmarker). Noen trekker, men der de er: danser og søker mat i vann/mark.
Bruker lange, skarpe nebb for å grave opp knoller, korn, frosker, larver, mus, slanger, små reptiler. Spiser insekter, ormer, gnagere, frø, bær, vannplanter.
Nebb og føtter = viktige verktøy. Nebb skarp/støvende, kan grave i frossen jord. Kantene sagetannete for å grippe glatt bytte (ormer/slanger). Klør skarpe, graver i jord for mat.
Uflyende unger: proteinrike insekter tidlig i rask vekst. Rykter om at de spiser egne svakeste unger = falsk. De spiser *andre* artars unger, spesielt ved egen oppdratt.
Store trekkerflokker (Midtvesten) kan ødelegge avlinger – koster bønder penger. For å forhindre skade: planter mais med avskrekningsegenskaper. Migreringsområder i Nebraska/Texas viser ulike vaner: Nebraska = korn fra marker, Texas = innfødt vegetasjon.
Habitattap = stor trussel. Krympende våtmarker reduserer hekkeområder og matkilder. Forstadsspreiing og forurensning minsker ressurser.
Menneskelig mating skader: habitatforstyrrelse tvinger dem nær bosetninger, folk mater dem. De blir avhengige, slutter å lete naturlig mat, helse fares.