Jaktforskrifter :Jakt på sjøaure er strengt regulert eller forbudt i mange områder hvor den finnes. Internasjonale traktater og nasjonal lovgivning, som Marine Mammal Protection Act i USA og lignende lover i andre land, har som mål å forhindre drap og fangst av sjøaure.
Habitatbevaring :Det arbeides for å bevare og beskytte havaurehabitater, inkludert tareskoger og kystnære økosystemer. Marine beskyttede områder, dyrelivsreservater og andre bevaringstiltak bidrar til å sikre at sjøaure har egnede miljøer for å mate, avle og oppdra ungene sine.
Reaksjon på oljeutslipp :Sjøaure er svært sårbare for oljesøl og annen havforurensning. Raske responsplaner er på plass for å minimere virkningene av oljesøl og redusere skadene på sjøaurebestandene. Frivillige og organisasjoner deltar ofte i dette arbeidet med å rydde opp i olje og redde berørte dyr.
Avl og rehabilitering i fangenskap :I noen tilfeller spiller avlsprogrammer i fangenskap og rehabiliteringssentre en rolle i beskyttelsen av sjøaure. Skadede eller foreldreløse sjøaure kan motta pleie og rehabilitering, og avlsprogrammer i fangenskap kan bidra til å opprettholde genetisk mangfold og støtte innsats for gjenoppretting av bestanden.
Forskning og overvåking :Forskere og naturvernere utfører pågående forskning for å bedre forstå havoterens oppførsel, bestandstrender og trusler de står overfor. Overvåkingsprogrammer gir mulighet for vurdering av sjøaurebestander og effektiviteten av bevaringstiltak.
Utdanning og bevissthet :Å øke offentlig bevissthet om viktigheten av sjøaure og deres økologiske rolle er avgjørende. Utdanningsinitiativer tar sikte på å engasjere allmennheten, beslutningstakere og næringer i bevaringsarbeid og oppmuntre til bærekraftig praksis som er til fordel for sjøaure og deres habitater.
Ved å implementere disse bevaringsstrategiene og -tiltakene, arbeides det for å beskytte sjøaure, la deres bestander komme seg og sikre langsiktig overlevelse av disse økologisk betydningsfulle sjøpattedyrene.