Beskyttelsesfargelegging innebærer farger og mønstre som hjelper organismer med å mimikere sitt miljø eller ligne skadelige arter, og gir overlevelsesfordeler.
Krypsis (Kamouflasje): Mange arter blander seg inn i sitt levested. Eksempler inkluderer grønn tre-frosk som ligner blader, brune kaniner som blander seg med jord, og arktiske dyr som isbjørner og snøugler som matcher snøen.
Mimikry: Noen arter mimiker andre organismer eller objekter. I Batesiansk mimikri, imiterer ufarlige arter giftige, som vice-roysommerfugler som ligner monarker. I Müllersk mimikri, deler flere skadelige arter lignende advarselsfarger, som tigerbiller, hvepser og giftige frosker med dristige svarte og gule merking.
Motskyggegging: Mange vannlevende dyr har mørkere topper og hellere bunn, noe som hjelper dem å blande seg inn i vannsøylene sett fra oven eller nedenfor.
Oppbruddende Fargelegging: Mønstre som en zebras striper bryter opp kroppslinjer, noe som gjør det vanskelig for rovdyer å oppfatte avstand, hastighet og form.
Skrekkfargelegging: Noen dyr blundrer skjulte fargefulle mønstre for å skremme rovdyer lenge nok til å rømme.
Disse strategiene er effektive, men ikke fullstendig, da rovdyer kan utvikle mot-tilpasninger over tid.