1. Habitat -tap: Den primære årsaken til den røde ulvens tilbakegang er tap og fragmentering av habitat. Deres historiske område dekket en gang mye av det sørøstlige USA, men utvikling, landbruk og urbanisering har redusert deres tilgjengelige habitat kraftig. Når menneskelige befolkninger utvides og arealbruk endres, mister røde ulver viktige områder for avl, fôring og finner kamerater.
2. Human-Wildlife Konflikt: Røde ulver kommer noen ganger i konflikt med mennesker, spesielt når de bytter til husdyr eller blir oppfattet som en trussel mot mennesker eller kjæledyr. Dette kan føre til bevisst drap på røde ulver, enten gjennom jakt, fangst eller forgiftning.
3. Hybridisering: Røde ulver er nært beslektet med coyoter og kan avle med dem, noe som fører til hybridisering. Coyote-røde ulvehybrider kan ha redusert kondisjon, noe som påvirker deres overlevelse og reproduktiv suksess. Hybridisering kan fortynne den røde ulvens unike genetiske sminke og true artenes integritet.
4. sykdom: I tillegg er røde ulver utsatt for forskjellige sykdommer, for eksempel hjørnetann, parvovirus og hjerteorm sykdom. Disse sykdommene kan spre seg gjennom kontakt med husdyr eller andre ville kanider og utgjøre betydelig helserisiko for røde ulver.
5. liten populasjonsstørrelse: Røde ulver har alltid hatt en liten befolkning, noe som gjør dem mer utsatt for genetiske problemer som innavl. Innavl kan føre til redusert genetisk mangfold, økt mottakelighet for sykdom og redusert reproduksjonssuksess.
På grunn av disse faktorene har røde ulver blitt oppført som kritisk truet av International Union for Conservation of Nature (IUCN) og U.S. Fish and Wildlife Service. Bevaringsinnsatsen pågår, inkludert habitatbeskyttelse, avlsprogrammer og translokasjon, men arten står overfor mange utfordringer for å overleve.