Forskningen av Margaret og Harry Harlow demonstrerte et behov for trøst, kjærlighet, og sosial interaksjon hos unge rhesus-aper.
Her er en oppdeling:
- Eksperimentene: Harlows berømte eksperimenter innebar å separere baby-aper fra mødrene deres og oppdrage dem med surrogatmødre laget av tråd eller mykt stoff. Trådmødrene ga mat, men stoffmødrene ga bare trøst og varme.
- Funnene: Apene foretrak overveldende stoffmødrene, selv når trådmødrene ga mat. Dette viste at kontakttrøst var essensielt for deres velvære.
- Implikasjoner: Harlows forskning utfordret den gjeldende overbevisningen om at spedbarn knytter seg til mødre primært for næring. Den fremhevet den avgjørende rollen av sosial interaksjon og emosjonell trygghet i sunn utvikling.
Harlow-eksperimentene hadde en dyp innvirkning på vår forståelse av binding og viktigheten av tidlige barndomserfaringer. De fortsetter å være innflytelsesrike innenfor psykologi, barneutvikling, og dyrevelferd.