1. BEAK: Platypuser har en særegen, flatet regning eller nebb som er dekket av myk, følsom hud. Dette nebbet er sterkt tilpasset for elektrolokalisering, slik at de kan oppdage elektriske signaler produsert av byttedyr under vann.
2. Webbed Feet: Platypuses har føtter som hjelper dem med å svømme effektivt. Disse nettbaserte føttene hjelper dem å navigere gjennom de vannlevende naturtypene der de bruker en betydelig del av tiden sin på å fôre for mat.
3. Pels: Pelsen av platypuser er utrolig tett, bestående av to lag. Det ytre laget består av lange, grove beskyttelseshår, mens understrøken består av kort, tett pels som gir utmerket isolasjon mot det kalde vannet de bor.
4. Venom: Mannlige platypuser har sporer på bakbenene som injiserer gift i parringssesongen eller selvforsvaret. Dette giftet brukes først og fremst under territorielle tvister og frihetsinteraksjoner.
5. Elektrolokalisering: Platypuser har sensoriske reseptorer på nebbene sine som lar dem oppdage elektriske felt generert av muskelbevegelsene til byttedyr. Denne tilpasningen er usedvanlig effektiv i grumsete farvann eller fullstendig mørke, slik at de kan finne byttedyr nettopp.
6. Platypus melk: Kvinnelige platypuser produserer melk som er rik på næringsstoffer og proteiner, inkludert flere vekstfaktorer. Denne melken er avgjørende for å gi næring til de unge platypusene, kjent som Puggles, ettersom de utvikler seg i mors veske.
7. Burrows: Platypuser konstruerer graver langs elvebredden som gir ly og beskyttelse mot rovdyr og tøffe værforhold. Disse hulene er omhyggelig konstruert med flere innganger og kamre, noe som gjenspeiler deres medfødte gravferdsevner.
Disse tilpasningene viser den bemerkelsesverdige evolusjonssuksessen til platypuser, slik at de kan okkupere en spesialisert økologisk nisje og trives i deres utfordrende vannlevende og semi-akvatiske miljøer.