Smilodon fatalis, den mest kjente sabeltannkatten, var en formidabel istidsrovdyr. Basert på fossilbevis, ser det kanskje slik ut:
Størrelse
Voksne individer store katter, med hannar generelt større enn hunnar. De målte ca. 1,2 til 1,5 meter (3,9 til 4,9 fot) lange, ekskludert halen, og sto ca. 1 meter (3,3 fot) i skulderhøyde.
Kroppsstruktur
Smilodon hadde en kraftig, muskuløs bygging med en relativt kort kropp og lange bein. Den var bygget for eksplosive hopp og korte sprintar snarere enn utholdenhetsløping, og dets velutviklede skuldre og forben gav den styrke til å kjempe med byttedyr.
Hode og tenner
Det mest markante trekk var dets par lange, sabelaktige øvre kanninus, som kunne nå opptil 28 centimeter (11 tommer). Disse tennene var skarpe og saggete, ideelle for å forårsake dype sår. De nedre kanninustene var kortere, men også skarpe, og støttet de øvre tenner.
Pels og farge
Den nøyaktige pelsfargen er ukjent, men sammenligning med moderne katter tyder på at den kan ha hatt brunngul eller rødbrun pels, mulig med flekker eller striper.
Livsmiljø og utbredelse
Smilodon fatalis levde i pleistocen over Amerika, fra Alaska og Canada ned til Sør-Amerika. Den bebo gressmarker, skogløkker og busklandskap.
Fordi Smilodon er utryddet, bygger vår forståelse på fossiler og vitenskapelig tolkning, og enkelte detaljer kan endres med nye oppdagelser.