Hvis det ikke var noe mat som en måke normalt ville spise, ville konsekvensene være dramatiske for både måker og økosystemet.
For måkene
Sult: Uten sine vanlige matkilder ville måkene stå overfor utbredt sult. Dette ville føre til et raskt fall i deres bestand, muligens til og med utryddelse.
Konkurranse og aggressjon: Med begrenset mat ville måkene bli stadig mer aggressive mot hverandre, konkurrere om knappe ressurser. Dette kan føre til økte territoriale strider og til og med kannibalisme.
Tilpasning: Over veldig lange perioder kan noen måker utvikle tilpasninger for å overleve på nye matkilder. Men denne prosessen ville være utrolig sakte og usikker.
For økosystemet
Ubalanse: Måker spiller en betydelig rolle i økosystemet, som både rovdyre og rovæder. Deres fravær ville forstyrre den fine balansen, med uforutsigbare konsekvenser.
Økt avfall: Uten måker som rovækler, ville søppel og annet organisk materiale akkumuleres i kystområder, føre til økt forurensing og sykdom.
Påvirkning på andre arter: Nedgangen i måkebestanden kan påvirke andre arter som er avhengige av dem, som rovdyre som jakter måker eller arter som dytter nytte av deres rovæderaktivitet.
Mulige scenarier
Noen kan spekulere på at måker ville vende seg til mennesker som matkilde. Mens dette er mulig i ekstreme tilfeller, er det usannsynlig å være en bærekraftig løsning. Måker er ikke utstyrt for å jekte mennesker, og en slik atferd ville sannsynligvis møtes med motstand.
Det mest sannsynlige scenariet er at måkebestanden ville minske drastisk. Et lite antall individer kan kanskje tilpasse seg nye matkilder, men denne prosessen ville være lang og usikker.
Fraværet av måkematkilder ville være en stor katastrofe for arten og økosystemet. Det ville føre til utbredt sult, økt konkurranse, og potensielt utryddelse. De økologiske konsekvensene ville være komplekse og langtgående, påvirke et bredt spekter av arter og den generelle helsen til kystmiljøer.