Fire makromolekyler – lipider, karbohydrater, nukleinsyrer og proteiner – bygger de levende cellene. Proteiner er de primære strukturelle molekylene, og keratin er ett av de viktigste proteinene hos ryggdyr. Fugler har keratin i fjær, nebb og føtter.
Det beskyttende proteinet
Keratin finnes hos pattedyr, reptiler og fugler – i hår, horn, negler, fjær og ytre hudlag. Det produseres i lag holdt sammen kjemisk. Keratiner er stabile, lette, holdbare og vannuløselige.
Fjærens byggestein
Keratin er den primære strukturelle komponenten i fjær, men kjemisk sammensetning varierer mellom fjærtyper og arter. Noen fjær inneholder melanin (mørk farge) – disse er mer slitesterke og varer lenger. Ifølge Richard Bonser (Univ. of Reading) er det strukturen i keratin, ikke kjemien, som gir fjær styrke.
Nebb – keratinens skarpe kant
Nebb er tilpasset artens matinnsamling og manipulasjon, og brukes også til å gripe, bygge reir og forsvar. Hud over nebbbein produserer keratin som tørker og hardner. Når lag sliters, erstattes de – prosessen holder nebbene skarpe hos rovfugler som høker og uler.
Føtter og klor
Skjoldpoter på fugleføtter består av keratin – beskyttelse mot kalde/våte overflater. Klør/tenner er også hovedsakelig keratin.
Keratinstøv og sykdom
Dunfjær brytes ned over tid og gir harmløst keratinstøv som vannavviser fjærene. Men hos mange kjæledyr (gråpapegøye, kakaduer) kan keratinstøv indikere psittacin nebb- og fjærsykdom (PBFD).