Pelikanen ble sett på som et symbol på udødelighet og oppstandelse. I den middelalderske bestiaren beskrives det som å hakke ved sitt eget bryst for å mate dets unge med sitt eget blod, og gjenopplivet dem fra døden. På grunn av dette brukes det ofte i religiøs ikonografi for å representere Kristi uselviskhet.
2. Selvoppofrelse og hengivenhet
Pelikanen ble sett på som symbolet på selvoppofrelse og hengivenhet, selv til poenget med selvannihilering. I middelalderens og renessansekunst blir pelikanen ofte vist som å mate sin unge fra sitt eget blod som en allegori for Kristi offer for menneskeheten.
3. Veldedighet og medfølelse
Pelikanen ble brukt til å representere veldedighet og medfølelse, spesielt mot de fattige og trengende. I den middelalderske bestiaren ble det beskrevet som å dele maten med den svake og eldre, som ikke kunne finne mat på egen hånd.
4. Håp
Pelikanen er assosiert med håp, på grunn av dens evne til å gjenopprette livet til dets unge gjennom selvoppofrelse. Dette er grunnen til at pelikanen ofte sees i religiøs kunst og ikonografi som et symbol på håp og fornyelse.