I diktet «Eaglehawk» presenterer dikteren en negativ og somber skildring av byen. Eaglehawk beskrives som å forkroppe mørke og isolasjon, foreslått av metaforen om at det er «den svarte hunden under huset» som man er for redd til å tenke på.
Byen er også skildret som et undertrykkende tvang som kværner individualitet. Linjer som «byen som satte / Kroken gjennom nesen din / Da du var en gutt... og dro deg langs sin bane» formidler en tap av autonomi og tvunget konformitet.