Beskrivelse
Stokkender vokser til 20–26 tommer (51–66 cm) i lengde, med en vingeaksel på 32–37 tommer (81–94 cm) og veier rundt 35–45 unser (990–1275 g). Hannstokkanden er en fargerik fugl med en metallisk grønn hode, rustfarget bryst og grå kropp. Hunnene er mer dempede i farge med en pippet lysbrun fjerdrakt overalt. Andens lange, brede kropp med korte bein og svevde føtter gir den en distinct vaddgang. Nebbene til begge kjønn er gulorange og beinene og føttene er rødorange.
Livsmiljø og utbredelse
Stokkender lever over hele den nordlige halvkule, unntatt de mest nordlige Arktis-områdene. Den har også funnet veien til deler av sørøst Asia, Sør-Amerika, Africa og Australia. Den er en trekkfugl som kan finnes lenger nord om sommeren og flyr sør om vinteren. Fuglen er svært tilpasningsdyktig og vil utnytte nesten enhver ferskvann våtmarks livsmiljø, naturlig eller menneskeskapt. Endene kan også tilbringe tid i brakkish eller til og med saltvannsområder.
Kosthold og rovfugler
Stokkanden er en altspiser og vil spise et bredt spekter av mat. Akvatiske planter, frø og eiker er allmat. Menneskelige avlinger utnyttes også av ender når muligheten oppstår. Insekter, ormer, fisk og amfibier er alle en del av stokkandens kosthold. Stokkanden er klodete når den går og ved avflyvning, noe som gjør den sårbar for enhver antall rovfugler. Store slanger, rever, vaskebjørn og rovfugler utgjør alle en risiko for voksne. De små kyllingene er utsatt for rovfisk og snappeskilpadder.
Livssyklus
Stokkender dannes paringspar flere måneder før paringssesongen og vil ofte vise paringsatferd gjennom hele vinteren. Hunnen legger mellom ni og 13 egg i en vegetasjonskledet bakkenmulde. Hunnen er alene om å ruge eggene, som tar omkring 26 til 28 dager. Etter 13 til 16 timer er de nylig klekkede kyllingene i stand til å gå og vil følge mora ned til vannet og vil aldri returnere til reiret. Andunge følger mora i en linje. I vill mark kan stokkender leve i fem til 10 år i gjennomsnitt.