Parring og parbinding: Svaner er kjent for å danne sterke parbindinger og forbli med partnerne sine i mange år. De engasjerer seg i frieri-ritualer, som bøying, nakkestrekk og gjensidig forfriskning, som ligner på konseptet om romantiske forhold hos mennesker.
Familiestruktur: Svaner lever i familieenheter, vanligvis bestående av et paret par og deres cygnets (unge svaner). De viser foreldreomsorg, beskytter og pleier avkommet. De mannlige og kvinnelige svanene deler ansvaret for å oppdra ungene sine, noe som er analogt med menneskelig familiedynamikk.
Territoriell atferd: Svaner er ganske territorielle og forsvarer sitt valgte territorium mot andre svaner eller potensielle trusler. De kan vise aggressiv atferd, for eksempel susing, vingeflapping eller til og med jage inntrengere, noe som minner om territoriell atferd observert hos mennesker.
Kommunikasjon: Svaner bruker en rekke vokaliseringer, stillinger og kroppsbevegelser for å kommunisere med hverandre. De sender ut forskjellige anrop for å formidle spesifikke meldinger, for eksempel alarm, frieri eller aggresjon. Disse kommunikasjonsmønstrene har paralleller med menneskelig språk og nonverbale signaler.
Læring og tilpasning: Svaner er intelligente fugler og viser evnen til å lære og tilpasse seg miljøet. De kan gjenkjenne individuelle mennesker eller objekter og endre oppførselen deres deretter, omtrent som mennesker lærer av deres erfaringer.
Sosialisering: Selv om de ikke er like sosiale som noen andre fuglearter, samhandler svaner med hverandre i grupper og danner sosiale hierarkier. De etablerer dominansforhold, engasjerer seg i sosial pleie og deltar i fellesaktiviteter, som alle er atferd sett i menneskelige samfunn.
Totalt sett, mens svaner er dyr med sin egen distinkte atferd og biologi, viser de visse egenskaper og mønstre som kan sees på som analoge med aspekter ved menneskelig atferd og sosiale interaksjoner.