- Intensifisering av storfehold: Storfeindustrien har intensivert sin praksis for å øke produktiviteten og redusere mengden areal som trengs for beite. Dette inkluderer praksis som:
- Forbedret avl: Storfe har blitt selektivt avlet for å være mer effektive til å omdanne fôr til kjøtt, noe som resulterer i raskere veksthastigheter og kortere tid til slaktevekt.
- Fôring av dietter av høyere kvalitet: Storfe er fôret med dietter som inneholder mye energi og næringsstoffer for å maksimere veksten og vektøkningen. Dette inkluderer fôr som mais, soyabønner og andre kornprodukter, samt kosttilskudd som vitaminer og mineraler.
- Redusere beitetiden: Storfe holdes i fôrplasser eller andre avgrensede områder i en betydelig del av livet, noe som reduserer tiden de bruker på beite. Dette gjør at bøndene kan kontrollere kostholdet sitt mer presist og redusere mengden areal som trengs for beite.
- Bruk av marginale landområder: Noen storfe er oppdrettet på marginale landområder, for eksempel land som er for kupert, steinete eller tørt for andre landbruksbruk. Dette gjør at bøndene kan utnytte land som ellers ville vært uproduktivt.
- Import av feed: USA importerer en betydelig mengde fôr, som mais og soyabønner, for å mate storfe. Dette gjør at bøndene kan supplere sin innenlandske produksjon og møte kravene fra markedet.
Konsekvenser av å mate vår enorme storfebestand på minkende beitemark
- Miljøforringelse: Intensiveringen av storfehold har en rekke negative miljøpåvirkninger, inkludert:
- Avskoging: Rydding av skog for å skape beiteland og fôravlinger har bidratt til avskoging, spesielt i regnskogen i Amazonas.
- Vannforurensning: Storfeavfall kan forurense vannveier, føre til eutrofiering og skade akvatiske økosystemer.
- Luftforurensning: Storfe som raper metan, en kraftig drivhusgass som bidrar til klimaendringer.
- Jorderosjon: Overbeiting kan føre til jorderosjon, og redusere produktiviteten til landet.
- Helserisiko: Intensiveringen av storfehold har også ført til en rekke helserisikoer, inkludert:
- Antibiotikaresistens: Overforbruk av antibiotika i storfehold har bidratt til utvikling av antibiotikaresistente bakterier, som kan utgjøre en alvorlig trussel mot menneskers helse.
- Matbåren sykdom: Storfe kan bære bakterier som E. coli og Salmonella, som kan forårsake matbårne sykdommer hos mennesker. Forurenset kjøtt kan føre til alvorlige helseproblemer, inkludert sykehusinnleggelse og til og med død.
- Underernæring: Skiftet mot å fôre storfe med dietter av høyere kvalitet har resultert i mindre næringsrikt kjøtt til konsum. Dette kan bidra til underernæring, spesielt i utviklingsland.
Samlet sett har intensiveringen av storfehold hatt en rekke negative konsekvenser for miljøet, menneskers helse og matsikkerhet. Det er viktig å finne mer bærekraftige måter å brødfø den voksende globale befolkningen uten å stole på utnyttelse av naturressurser og produksjon av klimagasser.