kamuflasje: Mange dyr har utviklet fargelegging eller mønstre som hjelper dem å smelte sammen med omgivelsene, noe som gjør dem mindre synlige for rovdyr. For eksempel er mange ørkendyr sandfarget, mens dyr som bor i skog kan være grønne eller brune.
Crypsis: Noen dyr har utviklet fysiske strukturer eller atferd som hjelper dem å gjemme seg for rovdyr. For eksempel har noen frosker muligheten til å endre hudfargen for å matche omgivelsene, mens andre kan ha flatede kropper eller lange haler som hjelper dem å blande seg inn i miljøet.
Mimicry: Noen dyr har utviklet seg til å ligne andre, farligere dyr, for å avskrekke rovdyr. For eksempel har noen møll mønstre som ligner øynene til rovfugler, mens noen slanger har markeringer som ligner hodene til giftige slanger.
ADVARSEL FARGE: Noen dyr har utviklet lyse eller kontrasterende farger som advarer rovdyr om at de er farlige eller usmakelige. For eksempel har mange giftige frosker og slanger knallrøde, gule eller oransje markeringer.
hastighet: Noen dyr har utviklet seg for å kunne løpe, fly eller svømme raskt, for å flykte fra rovdyr. For eksempel kan mange hovede pattedyr, som hjort, overgå de fleste rovdyr.
unnvikende manøvrer: Noen dyr har utviklet seg for å kunne unndra seg rovdyr ved å bruke en rekke manøvrer. For eksempel kan noen fisk svømme raskt og uberegnelig, mens noen fugler kan fly i uforutsigbare mønstre.
Gruppeforsvar: Noen dyr har utviklet seg til å leve i grupper, for å bedre forsvare seg mot rovdyr. For eksempel kan mange flokkdyr, som bison, bruke tallene sine til å avskrekke eller forsvare mot rovdyr.
Altruisme: Noen dyr har utviklet seg til å delta i altruistisk atferd, for eksempel å advare andre om fare eller bidra til å beskytte de unge av artene. Denne atferden kan bidra til å øke overlevelsessjansene for gruppen som helhet.