1. Fordøyelse :Dyr får i seg mat som inneholder energirike molekyler som karbohydrater, proteiner og fett. Fordøyelsessystemet bryter ned disse komplekse molekylene til enklere komponenter som kan absorberes og utnyttes av kroppen.
2. Cellulær respirasjon :Cellulær respirasjon er et sett av metabolske reaksjoner som oppstår i mitokondriene til celler. Det involverer nedbrytning av glukose, et enkelt sukker hentet fra karbohydrater, for å produsere adenosintrifosfat (ATP), den primære energivalutaen til cellene.
en. Glykolyse :Denne innledende fasen av cellulær respirasjon skjer i cytoplasmaet. Ett glukosemolekyl brytes ned i to pyruvatmolekyler, frigjør en liten mengde ATP og genererer høyenergi-elektronbærere, NADH (nikotinamidadenindinukleotid) og FADH2 (flavinadenindinukleotid).
b. Krebs-syklus (sitronsyresyklus) :Pyruvatmolekylene fra glykolysen går inn i mitokondriene og gjennomgår en rekke kjemiske reaksjoner kjent som Krebs-syklusen. Denne sykliske prosessen bryter ytterligere ned pyruvatmolekylene, frigjør karbondioksid og genererer ytterligere ATP, NADH og FADH2.
c. Elektrontransportkjede :Elektronbærerne (NADH og FADH2) som genereres i glykolysen og Krebs-syklusen sender elektronene sine til elektrontransportkjeden, en serie proteinkomplekser lokalisert i den indre mitokondriemembranen. Når elektronene beveger seg gjennom kjeden, brukes energien deres til å pumpe hydrogenioner (H+) over membranen, og skaper en gradient.
d. Oksidativ fosforylering :Hydrogenionene som pumpes over membranen under elektrontransportkjeden, strømmer tilbake gjennom et spesifikt proteinkompleks kalt ATP-syntase. Denne bevegelsen av ioner driver syntesen av ATP fra ADP (adenosin difosfat) og uorganisk fosfat (Pi). Energien som frigjøres av hydrogenionegradienten fanges opp og brukes til å danne høyenergibindingene til ATP.
3. ATP-bruk :ATP-molekylene som genereres gjennom cellulær respirasjon blir deretter utnyttet av ulike cellulære prosesser og aktiviteter som krever energi. ATP gir den nødvendige kraften for muskelsammentrekning, nerveimpulsoverføring, syntese av biologiske molekyler og mange andre cellulære funksjoner.
Det er viktig å merke seg at mens karbohydrater er den primære energikilden for de fleste dyr, kan noen arter ha spesialiserte tilpasninger for å utnytte andre energikilder, for eksempel fett eller proteiner. I tillegg er det variasjoner i metabolske veier og energiproduksjonseffektivitet mellom forskjellige dyregrupper og arter.