Det taksonomiske rangsystemet er et hierarkisk system som brukes til å klassifisere levende organismer i grupper basert på deres felles egenskaper. Den ble utviklet av den svenske botanikeren Carl Linnaeus på 1700-tallet og har siden blitt utvidet og foredlet av forskere.
Systemet tildeler hver organisme til en bestemt taksonomisk rangering, eller nivå, basert på dens delte egenskaper med andre organismer. Det er syv hovedtaksonomiske rekker, fra de mest generelle til de mest spesifikke:
- Domene :den bredeste rangen, som omfatter alt liv på jorden. Det er tre domener:Bakterier, Archaea og Eukarya.
- Riket :deler organismer inn i hovedgrupper basert på deres grunnleggende egenskaper. Det er fire riker:Animalia, Plantae, Fungi og Protista.
- Fylum :deler organismer i et rike i grupper basert på deres kroppsplaner og andre viktige funksjoner.
- Klasse :deler videre organismer i en filum i grupper basert på deres felles egenskaper.
- Bestill :deler organismer innenfor en klasse inn i grupper basert på mer spesifikke egenskaper.
- Familie :deler videre organismer innenfor en orden i grupper basert på deres nære evolusjonære forhold.
- Slekt :den nest siste taksonomiske rangeringen, som omfatter nært beslektede arter.
- Arter :den mest spesifikke taksonomiske rangeringen, som representerer en gruppe individuelle organismer som kan avle og produsere fruktbart avkom.
Ved å bruke det taksonomiske rangsystemet, kan forskere effektivt organisere og klassifisere det enorme mangfoldet av liv på jorden. Det gir et systematisk rammeverk for å forstå de evolusjonære forholdene og egenskapene til forskjellige organismer, og hjelper til med forskning, bevaring og ulike områder av biologi.