Predasjonskoeffisienter kan variere avhengig av en rekke faktorer, inkludert arter av rovdyr og byttedyr, miljøet de lever i og tilgjengeligheten av andre matkilder. For eksempel vil et rovdyr som er høyt spesialisert på en bestemt bytteart typisk ha en høyere predasjonskoeffisient for det byttet enn et rovdyr som er mer generalistisk i sitt kosthold. På samme måte kan et rovdyr som lever i et miljø med rikelig med matressurser ha en lavere predasjonskoeffisient enn et rovdyr som lever i et miljø med knappe matressurser.
Predasjonskoeffisienter er viktige for å forstå dynamikken i interaksjoner mellom rovdyr og byttedyr. De kan brukes til å forutsi hvordan bestandene av rovdyr og byttedyr vil endre seg over tid, og for å identifisere forholdene som mest sannsynlig vil føre til bestandsstabilitet eller ustabilitet.
Her er noen eksempler på predasjonskoeffisienter:
* Predasjonskoeffisienten for ulv på elg i Nord-Amerika er typisk mellom 0,1 og 0,2. Det betyr at for hver 100 elg som er tilgjengelig for ulv, vil ulv konsumere 10-20 av dem hvert år.
* Predasjonskoeffisienten for haier på sel i Stillehavet er typisk mellom 0,05 og 0,1. Dette betyr at for hver 100 sel som er tilgjengelig for haier, vil haier konsumere 5-10 av dem hvert år.
* Predasjonskoeffisienten for marihøner på bladlus i Europa er typisk mellom 0,5 og 1,0. Dette betyr at for hver 100 bladlus som er tilgjengelig for marihøner, vil marihøner konsumere 50-100 av dem hvert år.
Dette er bare noen få eksempler på predasjonskoeffisienter. Verdiene til disse koeffisientene kan variere mye avhengig av arten av rovdyr og byttedyr, miljøet de lever i og tilgjengeligheten av andre matkilder.