Energikilde:
– Stivelse er et polysakkarid som gir dyr en betydelig energikilde. Når den konsumeres, brytes stivelse ned til glukose, et enkelt sukker som lett absorberes og utnyttes av kroppens celler. Glukose gir energi til ulike kroppsfunksjoner, inkludert muskelsammentrekning, hjerneaktivitet og vedlikehold av vev.
Glykogenlagring:
– Dyr kan omdanne overflødig glukose fra fordøyd stivelse til glykogen, en lagringsform for glukose som primært finnes i lever og skjelettmuskulatur. Glykogen fungerer som en reserveenergikilde og brytes ned til glukose når kroppen krever en rask tilførsel av energi, for eksempel under fysisk anstrengelse.
Fiber og tarmhelse:
- Noen stivelser, spesielt de som finnes i fullkorn, fungerer som fiber. Kostfiber spiller en avgjørende rolle i tarmhelsen ved å fremme regelmessige avføringer, forhindre forstoppelse og opprettholde et sunt tarmmikrobiom. Fiber bidrar til å legge til bulk til avføringen, og hjelper dens passasje gjennom fordøyelseskanalen.
Reguler blodsukkernivået:
– Visse typer stivelse, kjent som resistent stivelse, kan bidra til å regulere blodsukkernivået. Resistent stivelse er ikke lett fordøyelig og absorberes i tynntarmen, og i stedet når den tykktarmen, hvor den fungerer som et prebiotikum. Det hjelper til med å mate gunstige tarmbakterier, som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA) som positivt påvirker insulinfølsomhet og glukosemetabolisme.
Fordøyelse og absorpsjon:
– Noen dyr har spesialiserte enzymer kalt amylaser som gjør dem i stand til å bryte ned stivelse til fordøyelig sukker. Dyr som mennesker og andre altetende har amylase i spytt- og bukspyttkjertelsekretet, noe som lar dem effektivt fordøye stivelsesrik mat.
Det er viktig å merke seg at mens stivelse kan gi ernæringsmessig verdi til dyr, kan de spesifikke fordelene variere avhengig av dyrets diettbehov og fysiologiske tilpasninger. Noen dyr, for eksempel visse rovdyr, kan ha begrenset evne til å fordøye og utnytte stivelse på grunn av deres diettspesialiseringer.