- The Forest Conservation Act, 1980: Denne loven begrenser konvertering av skogland til ikke-skogbruk, og sikrer bevaring av dem.
- The Wildlife Protection Act, 1972: Denne loven gir rettslig beskyttelse til dyrelivet, etablerer nasjonalparker og dyrereservater og regulerer handel med dyrelivsprodukter.
- The Environment Protection Act, 1986: Denne loven gir regjeringen fullmakt til å iverksette tiltak for å beskytte og forbedre miljøet, inkludert skog og dyreliv.
- The Forest Rights Act, 2006: Denne loven anerkjenner rettighetene til skogboende samfunn over skogressurser, fremmer bevaring av dem og sikrer deres levebrød.
2. Opprettelse av beskyttede områder:
- Nasjonalparker: Områder dedikert til å bevare dyrelivet og deres habitater, hvor menneskelige aktiviteter er strengt regulert.
- Viltreservater: Områder hvor jakt og andre former for utnyttelse er forbudt, men begrenset menneskelig aktivitet kan tillates.
- Biosfærereservater: Representerer økosystemer med betydelig biologisk mangfold, der bevaring og bærekraftig utvikling er balansert.
3. Project Tiger og Project Elephant:
- Prosjekt Tiger: Lansert i 1973, har som mål å beskytte den truede tigerpopulasjonen i India gjennom bevaringsarbeid og anti-krypskyting.
- Prosjekt Elefant: Startet i 1992, fokuserer på bevaring av elefanter, habitatbeskyttelse, demping av menneske-elefantkonflikter og sikring av velvære til fangede elefanter.
4. Bevaringsoppdrettsprogrammer:
- Central Zoo Authority: Regulerer og fører tilsyn med dyreparker, og koordinerer avlsprogrammer for truede arter.
- Ex-situ Conservation: Avl i fangenskap i dyrehager og vitenskapelige institusjoner for å forhindre utryddelse av arter.
- Reintroduksjonsprogrammer: Frigjøring av individer avlet i fangenskap ut i naturen for å styrke populasjoner.
5. Wildlife Rescue and Rehabilitation:
- Wildlife SOS: Non-profit organisasjon involvert i redning og rehabilitering av skadde eller foreldreløse dyreliv.
- Statlige redningssentraler: Bedrifter dedikert til å gi omsorg og behandling for skadet dyreliv.
6. Tiltak mot krypskyting:
- Skogvakter og patruljering: Regelmessig patruljering av skogvakter og anti-krypskytingsskvadroner for å avskrekke ulovlige aktiviteter.
- Spesielle arbeidsstyrker: Dedikerte enheter satt opp for å bekjempe dyrelivskriminalitet og pågripe krypskyttere.
7. Samarbeid og partnerskap:
- Ikke-statlige organisasjoner (NGOer): Samarbeide med frivillige organisasjoner og bevaringsgrupper for forskning, bevissthet og bevaringsarbeid på bakken.
- Lokale fellesskap: Involvere lokalsamfunn i bevaringsinitiativer og gi dem mulighet til å beskytte naturressursene sine.
8. Miljøopplæring og miljøbevissthet:
- Økoturisme: Fremme naturturisme for å generere inntekter for bevaring og øke bevisstheten blant besøkende.
- Offentlige kampanjer: Øke offentlig bevissthet om viktigheten av skog og dyrelivsvern.
- Vilduka: Årlig arrangement for å fremheve bevaringsarbeid og oppmuntre offentlig deltakelse.
9. Forskning og overvåking:
- Viltforskningsinstitutter: Utføre forskning på arters atferd, populasjonsdynamikk og habitatkrav.
- Overvåkingsprogrammer: Regelmessige vurderinger av dyrelivspopulasjoner og habitathelse for å informere om bevaringsstrategier.
Ved å implementere disse tiltakene har den indiske regjeringen som mål å beskytte skog og dyreliv, sikre deres langsiktige bevaring og ivareta den økologiske balansen i landet.