1. Jakt og krypskyting: Historisk sett ble bisoner jaget til nesten utryddelse av mennesker for kjøtt, skinn og pels. Selv om bevaringsarbeid har bidratt til å gjenopprette noen bisonbestander, forekommer fortsatt ulovlig jakt og krypskyting.
2. Habitatødeleggelse og fragmentering: Menneskelige aktiviteter som jordbruk, urbanisering og ressursutvinning kan ødelegge eller fragmentere bisonhabitater. Disse endringene forstyrrer deres naturlige migrasjonsruter, tilgang til mat og vannkilder og den generelle evnen til å overleve.
3. Interaksjoner med husdyr: Bison kan komme i konflikt med husdyr, spesielt storfe, for ressurser som beiteland og vann. Denne konkurransen kan føre til overføring av sykdommer mellom bison og husdyr, og utgjøre en trussel for begge arter.
4. Menneske-vilt-konflikter: Bison kan nærme seg menneskelige bosetninger på jakt etter mat eller ly, noe som kan føre til potensielle konflikter med mennesker. Disse interaksjonene kan forårsake skade på eiendom, skader eller til og med drap av bison.
5. Smitteoverføring: Husdyr og andre dyrearter kan bære sykdommer som kan overføres til bison. Sykdommer som brucellose og tuberkulose utgjør en risiko for bisonpopulasjoner og krever nøye behandling for å forhindre utbrudd.
6. Genetisk blanding: Introgresjon, prosessen med kryssing mellom ulike arter eller underarter, kan forekomme mellom bison og tamfe. Dette kan føre til tap av genetisk renhet i ville bisonpopulasjoner og potensielt påvirke deres økologiske verdi.
7. Turisme og rekreasjon: Mens ansvarlig turisme kan øke bevisstheten om bevaring av bisoner, kan uregulerte menneskelige aktiviteter i bisonhabitater føre til forstyrrelser, habitatforringelse og stress for dyrene.
For å dempe disse negative interaksjonene og sikre langsiktig overlevelse av bison, er det avgjørende å implementere effektive bevaringsstrategier, regulere jakt og krypskyting, adressere tap av habitat og fragmentering, håndtere konflikter med husdyr, forhindre sykdomsoverføring og fremme bærekraftig turismepraksis.