Stabilitet av matforsyning: Oppdrett gir en mer stabil og pålitelig matkilde. Avlinger og husdyr kan dyrkes og forvaltes for å sikre en jevn matforsyning, noe som reduserer avhengigheten av uforutsigbar jakt og sanking.
Økt matproduksjon: Oppdrett muliggjør produksjon av mer mat per arealenhet sammenlignet med jakt og sanking. Avlingsdyrking og husdyravlsteknikker kan øke avlingene og maksimere matproduksjonen, og støtte større bestander.
Lagring og bevaring: Oppdrett gir mulighet for lagring og konservering av overskuddsmat. Avlinger kan høstes og lagres, mens husdyr kan administreres for kjøtt, melk og andre produkter, noe som sikrer mattilgjengelighet i tider med knapphet.
Sittende livsstil: Jordbruk oppmuntrer bosatte samfunn og permanente bosetninger i motsetning til den nomadiske livsstilen knyttet til jakt og sanking. Dette skiftet tillot utviklingen av sivilisasjoner, sosiale strukturer og kulturelle praksiser.
Spesialisering og handel: Jordbruk førte til spesialisering i forskjellige landbruksmetoder og fremveksten av handel. Overskuddsmatproduksjon gjorde det lettere å utveksle varer og tjenester mellom lokalsamfunn, og fremmet økonomisk vekst og kulturell utveksling.
Teknologiske og vitenskapelige fremskritt: Oppdrettspraksis nødvendiggjorde teknologiske innovasjoner og vitenskapelige fremskritt. Vanningssystemer, verktøy for dyrking og selektive avlsteknikker ble utviklet, noe som bidro til generell kunnskap og fremgang på andre felt.
Miljøpåvirkning: Oppdrett kan ha både positive og negative miljøpåvirkninger. Selv om det kan føre til avskoging, jorderosjon og vannforurensning, kan det også fremme bevaring av biologisk mangfold, karbonbinding og bærekraftig landforvaltningspraksis.
Det er viktig å huske at jakt og sanking fortsatt er viktig praksis for enkelte urfolk og tradisjonelle samfunn. Disse samfunnene er avhengige av tradisjonell kunnskap, bærekraftig praksis og kulturelle verdier for å forvalte naturressurser og opprettholde et harmonisk forhold til miljøet.
Til syvende og sist avhenger valget mellom jordbruk og jakt av ulike faktorer som geografisk plassering, kulturell kontekst, ressurstilgjengelighet og sosioøkonomiske forhold. Både jordbruk og jakt har spilt avgjørende roller i menneskets historie og fortsetter å eksistere side om side i forskjellige deler av verden.