Avskoging:Å konvertere naturområder til terrassert jordbruksland krever ofte avskoging. Dette kan redusere habitat for skoglevende arter, fragmentere populasjoner og forstyrre næringskjeder.
Habitatfragmentering:Terrassering kan skape fysiske barrierer som deler naturlige habitater, noe som gjør det vanskeligere for dyr å bevege seg, finne mat og reprodusere. Fragmenterte naturtyper kan også føre til økt konkurranse mellom arter om begrensede ressurser.
Økt sedimentering:Terrassering kan føre til økt jorderosjon, som kan resultere i sedimentering av vassdrag. Dette kan påvirke akvatiske habitater, kvele fiskeegg, tette gjeller og redusere vannkvaliteten for akvatiske arter.
Endringer i vanntilgjengelighet:Terrasser kan endre vannstrømningsmønstre, og påvirke tilgjengeligheten av vannkilder for dyrelivet. Dette kan være spesielt skadelig i tørre årstider når det er lite vann.
Tap av biologisk mangfold:Kombinasjonen av tap av habitat, fragmentering og endringer i vanntilgjengelighet kan bidra til tap av biologisk mangfold i områder der det drives terrassebruk. Dette kan forstyrre økosystemdynamikken og redusere naturlige samfunns motstandskraft overfor miljøendringer.